Her kommer verdens første jektemuseum

Verdens eneste gjenværende nordlandsjekt Anna Karoline skal få sitt eget museum. Det kan stå ferdig i Bodøsjøen i 2016.

Anna Karolines Hus

Slik tenker arkitekt Salmi Rintala seg Anna Karolines Hus i Bodøsjøen.

Foto: Rintala Eggertson Arkitekter

I snart 60 år har hun stått på land i Bodøsjøen. Mesteparten av tiden skjult inne i et stort lagerskur. Det har vært skjebnen til Anna Karoline, verdens eneste bevarte originale nordlandsjekt. Et unikt fartøy med imponerende dimensjoner.

Det er Nordlandsmuseet som eier Anna Karoline. Direktør ved museet, Harry Ellingsen, sier han nå endelig ser for seg en realisering av Anna Karolines Hus, som jektemuseet skal hete.

– Stor vilje i Bodø kommune

Jekta Anna Karoline

Anna Karoline, mens hun fortsatt bar sitt segl.

Foto: NRK

– Det er stor vilje i Bodø kommune til å få gjennomført dette prosjektet, i motsetning til hva jeg har opplevd tidligere. Men også på andre offentlige nivåer er det stor velvilje ute og går, sier Harry Ellingsen.

Helt siden Anna Karoline ble satt på land i Bodøsjøen for snart 60 år siden, har det vært snakk om å bygge fartøyet inn i et nytt jektemuseum.

Hans Nordhus

– Nå er det alvor, sier prosjektleder Hans Nordhus i Bodø kommune.

Foto: Einar Breivik / NRK

Harry Ellingsen

Harry Ellingsen ved Nordlandsmuseet ser endelig for seg at Anna Karolines Hus vil bli bygget.

Foto: Einar Breivik / NRK
Senest i forbindelse med utbygginga av kulturkvartalet i Bodø, som et fyrtårn over fylkeshovedstadens kulturhistorie i det indre havneområdet. Til tross for at store deler av Bodø som by ble lagt av nordlandsjekta. På slutten av 1800-tallet var det over 300 nordlandssjekter i Bodø-området.

– Nå er det alvor

Mangel på politisk vilje gjorde at prosjektet ble skrinlagt. – Men nå er det alvor, sier prosjektleder for jektemuseet, Hans Nordhus fra Bodø kommune.

– Det gjenstår å få gjort de nødvendige politiske vedtak, men vi i Bodø kommune registrerer stor velvilje og positivitet blant politikerne til prosjektet. Og denne gangen slipper vi unna lokaliseringsdebatten, for det er gjort nødvendig politisk vedtak på at jektemuseet skal bygges rundt Anna Karoline i Bodøsjøen, sier Hans Nordhus.

Anna Karoline ble bygget i 1876 i Brataker i Mosvik i Trøndelag. Den er 60 fot lang, 21 fot bred og hadde en lastekapasitet på 90 tonn dw. Storseglet var 14,5 meter bredt og 10,5 meter høyt, og fartøyet hadde et toppseglet på 5 x 5 meter.

Båten ble opprinnelig bygget med klinkerhud og uten fast dekk. Etter et havari i 1890 fikk den ny kravellhud som ble lagt utenpå klinkerhuden.

I Lofoten hver vinter

Jekta Anna Karoline

Deler av skroget til Anna Karoline beskues inne i lagerskuret i Bodøsjøen.

Foto: Ernst Furuhatt/Salten Museum

Hver vinter var Anna Karoline stasjonert i Lofoten, vanligvis på Tinn i Moskenes der den fungerte som butikk, med utsalg av blant annet kolonialvarer og fiskeredskaper.

Det ble kjøpt fisk, som ble saltet om bord. Om våren seilte den sørover og saltfisken ble tørket på bergene i Roan i Trøndelag. Mens tørkinga foregikk, gikk Anna Karoline i fraktefart blant annet med tømmer. Når klippfisken var ferdig gikk turen til Bergen.

Etter et nytt havari i 1908 ble Anna Karoline utstyrt med dekk. Fra 1929 ble den brukt som lekter under transport av tørrfisk sørover og frakt av ulike vareslag som den tok med seg nordover.

I 1954 kjøpte Nordlandsmuseet Anna Karoline fra familien Angel i Hopen i Øst-Lofoten. Til Bodøsjøen kom Anna Karoline i 1959.

Foreslår fire bygninger

Anna Karolines Hus

Skisse over hvordan arkitekten tenker seg Anna Karolines Hus sett innenfra.

Foto: Rintala Eggertson Arkitekter

I Bodøsjøen ser man nå for seg at Anna Karoline skal plasseres i et eget Anna Karolines Hus som er tenkt oppført i betong, tre og glass, og at det ved siden av skal reises tilstøtende bygninger som skal gi rom for formidling av Bodøs betydningsfulle kystkulturhistorie.

Rintala Eggertson Arkitekter har foreslått en bygningsmasse fordelt på fire bygninger.

– Det er for det første et prosjekt som tar vare på båten. Og her tenker vi at det skal bygges ramper slik at publikum kan se båten fra alle vinkler, og ta steget opp i båten og ned i skroget. Her blir det muligheter for å oppleve animasjon, teater og musikk, i det hele tatt alt kan gjøres for å bruke jektefartshistoria vår på en ny måte. For publikum blir dette veldig bra, i motsetning til i dag der ingen kan ta båten i øyesyn, sier Harry Ellingsen.

Tre jekter - ingen som Anna Karoline

Jekta Anna Karoline

Det er store dimensjoner over Anna Karoline.

Foto: Ernst Furuhatt/ Salten Museum

Det er i dag tre andre jekter i Norge. Det er den nybygde replika Brødrene, samt jekta Pauline som er så sterkt reparert at svært lite av det opprinnelige er bevart. Begge er kravellbygde, og i flytende stand. Dessuten er det den klinkbygde Holvikjekta på Vestlandet, som er av en helt annen type enn de tradisjonelle nordlandsjektene.

Tidligere førstekonservator ved Norsk Sjøfartsmuseum, Johan Kloster, sa i 1996 følgende om Anna Karoline:

– Et av våre viktigste kulturminner

«Den er det eneste større norske tradisjonelle lasteførende fartøy fra etterreformatisk tid som en kan si fullt ut befinner seg innenfor den norske byggetradisjonen. ... Den er unik i den forstand at den representerer sluttproduktet i en ubrutt norsk skipsbygge- og fraktetradisjon. Dersom fartøyet er bevart og godt presentert om 50 år, vil det høyst sannsynlig fremstå som et av vårt lands viktigste maritime kulturminner».

Anna Karolines Hus er beregnet å koste om lag 80 millioner kroner og skal stå ferdig når Bodø by feires sitt 200 årsjubileum i 2016.

– Når Anna Karolines Hus står ferdig blir det en kulturhistorisk begivenhet av de helt sjeldne, i både nasjonal og internasjonal sammenheng, sier direktør ved Nordlandsmuseet, Harry Ellingsen.

Bodøsjøen

Under dette lagerskuret skjuler verdens eneste originale nordlandsjekt seg.

Foto: Einar Breivik / NRK