Anmeldte kristen menighet i Tysfjord – politiet fikk aldri etterforsket saken

– Det som frustrerer og forundrer meg, er at vi har et system som ikke jobber for den utsattes beste. Systemet jobber heller for dem som har vært unnfallende, sier Lene Sivertsen.

Hun er leder av Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep i Troms og det var hun som anmeldte menigheten til politiet. Nå fortviler hun over at politiet aldri har fått muligheten til å etterforske saken.

– Det er trist at det skal gå så kort tid før en sak er foreldet og blir henlagt. Vi vet at folk som blir utsatt for seksuelle overgrep i snitt bruker 17,2 år før de finner motet til å fortelle det til noen. Da sier det seg selv at vi er nødt til å ha et system som tar hensyn til det.

Mener de innrømmet brudd på loven

I forbindelse med at overgrepssakene i Tysfjord ble rullet opp i 2016, fikk Den læstadianske forsamling kritikk, blant annet fra daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne, for sine uttalelser om at det ikke var deres oppgave å melde fra om overgrep.

Den uttalelsen mente Sivertsen var en direkte innrømmelse av at forsamlingen hadde brutt med avvergingsplikten i straffeloven, og hun valgte derfor å anmelde saken.

Men for politiet ble det altså aldri aktuelt å forfølge saken.

– Bestemmelsen som regulerer plikten til å avverge et straffbart forhold har en strafferamme på inntil ett år. Det betyr at sakene da har en foreldelsesfrist på to år. Vi så raskt at eventuelle straffbare forhold i denne konkrete saken ville være foreldet, sier politiadvokat Øyvind Rengård i Nordland politidistrikt.

Hvorvidt menigheten rent faktisk har brutt avvergelsesplikten, har politiet dermed ikke hatt mulighet til å etterforske.

Rengård vil derfor heller ikke mene noe om hva et eventuelt utfall av en etterforskning ville vist, men på generelt grunnlag sier han:

– Det er jevnt over vanskelig å straffeforfølge brudd på avvergelsesparagrafen i overgrepssaker så lenge foreldelsesfristen er så kort. Etter mitt skjønn burde sentrale myndigheter vurdere om foreldelsesfristen burde vært lenger i disse tilfellene.

Departementet er enig

Og det kan hende Rengård får viljen sin.

– Jeg er enig i at foreldelsesfristen er for kort i saker som dette. Vi vet at det ofte går mange år før overgrepsofre klarer å fortelle noen om det de har blitt utsatt for, og da må vi ha et system som gjør at politiet i større grad enn nå kan straffeforfølge personer som har brutt avvergingsplikten, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Knut Morten Johansen (Frp).

I mai sendte departementet på høring et forslag som går ut på at foreldelsesfristen for brudd på avvergingsplikten først skal begynne å løpe når fornærmede er fylt 18 år.

– Det gjelder dersom det straffbare forholdet gjelder mishandling i nære relasjoner, voldtekt av barn under 14 år, eller seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år. Dette vil i praksis kunne gi en vesentlig lengre foreldelsesfrist enn det vi har i dag, sier Johansen.

Ba om tilgivelse

Den 17. juni i 2016 arrangerte Den læstadianske forsamlingen et møte hvor de ba om tilgivelse fra overgrepsofrene, samt familie og nære.

– Vi fant ut at vi måtte gjøre noe fort. Folk sitter hjemme i husene sine og spekulerer, så vi hadde behov for en samling slik at folk fikk pratet ut, sa Henning Eivik den gang.

Han er kontaktperson for Den Læstadianske forsamling i Tysfjord.

Menigheten erkjente at de ikke hadde hatt nok kunnskap.

«Vi erkjenner at vi ikke har hatt kunnskap nok til å se ofrene og komme dem til hjelp, ved å ivareta dem godt nok, se dem og følge dem opp. Vi ber derfor først og fremst ofre for overgrep, deres familier og nære, om tilgivelse for dette, og vi lover å ta større ansvar i tiden som kommer».

NRK har i denne saken forsøkt å komme i kontakt med Henning Eivik, men har foreløpig ikke fått kontakt per telefon.

Odd Fagerjord, som er talsmann for Den læstadianske forsamling i Norge, ønsker ikke å kommentere saken.