Anja reddet liv etter sin død

I 2003 ble Anja Marita Røer syk med influensasymptomer. Bare en uke etterpå fikk foreldrene beskjed om at livet til datteren ikke sto til å redde.

Anja Marita hadde fått hjerneslag og hjerneinfarkt og ble erklært død vinteren 2003.

Tvilte aldri

For foreldrene snudde dette opp ned på tilværelsen. De tvilte likevel aldri på at organene til datteren skulle bidra til å redde andre. Spørsmålet var heldigvis avklart på forhånd.

Anja hadde snakket med sin eldre bror Per Inge, og begge hadde bestemt seg for å bli organdonorer.

Det gjorde ting enklere for Mona, som allerede før legene spurte kunne bekrefte at datteren ville donere bort organene.

– Jeg skrev en lapp hvor det sto "Organdonasjon, ja?" og den viste jeg til legen. Jeg synes det var så vanskelig å si det, og var glad vi hadde tenkt på dette på forhånd. Vi har aldri angret ett sekund på valget vi gjorde, sier hun.

For mange andre pårørende som er i samme situasjon som Mona og Hans, kan valget være mye vanskeligere.

• Les også: Flere og flere donerer organer
• Les også: Redda av nye lunger, hjarte og lever
• Les også: – Sønnen min ga liv til andre
• Les også: Verver organdonorer på nettet

Nasjonal donasjonsdag

Om spørsmålet ikke er avklart på forhånd, blir man fort usikker på hva som er det rette å gjøre.

Derfor ble den nasjonale donasjonsdagen arrangert for femte gang i dag. Informasjonsmateriell blir delt ut hele 90 steder i Norge. 21 av disse rundt omkring i Nordland.

– Vi markerer organdonasjon og deler ut informasjonsmateriell som gjør at våre medmennesker kan ta et standpunkt og være bevisst i forhold til saken, sier Leif Tore Lorentzen, som delte ut brosjyrer til reisende på flyplassen i Bodø.

Lorentzen forteller at hundrevis av nordmenn for øyeblikket står i kø for et nytt, livreddende organ, og at det derfor er viktig at flere tar et aktivt standpunkt når det gjelder donasjon.

– Vær så snill, si i fra!

Mona har en klar oppfordring til unge mennesker som vil være organdonorer.

– Vær så snill og snakk med foreldrene deres. Fortell at dere har tatt dette standpunktet. På den måten er de klar over det, og kan gi en skriftlig beskjed som jeg gjorde til Anja, sier hun.

– Har aldri angret

Mona og Hans er ikke i tvil. De er fryktelig glad for valget de tok.

– Det var ikke noe særlig vanskelig valg og ta der og da, men det er viktig at folk blir flinkere til å snakke om disse tingene. Døden er like naturlig som det å bli født, sier Mona.

Ektemannen stemmer i.

– Personlig vil jeg si at det ikke er noe å tenke på. Den som er død har ikke bruk for organene. Det er mye bedre at andre får en sjanse til å overleve. I dag kan man bruke organene nesten 100 prosent. Det er svært få som går til spille, sier Hans.

Paret som bor på Skaug utenfor Bodø har i etterkant av sin datters død fått beskjed fra sykehuset om at organene fra datteren har kommet til nytte. I et brev fra Universitetssykehuset i Tromsø får Anjas foreldre vite at datteren deres har vært med på å forlenge livet til tallrike andre mennesker.

– Det føltes helt fantastisk å se dette brevet, sier begge to.

– Tallet 7 betydde mye

Etter sin død donerte Anja Marita sju organer som har kommet sju andre mennesker til gode.

Mona forteller at det ikke er tilfeldig.

– Anja var en spesiell jente. Hun var veldig opptatt av universet og skulle bli astrofysiker. For henne var tallet 7 noe helt spesielt, sier hun og forklarer nærmere:

– Anja er født i den 7. måneden. Hun døde den 28. og hvis du deler det på fire får du 7. Hun hadde nummer 7 på spillerdrakten. Hun ble konfirmet 7. mai og hun ble begravet 7. februar, forteller moren.

• Her får du mer informasjon: Organdonasjon.no.