Fra både Nord-Sverige og fra Nord-Norge skytes det opp flere sivile raketter hvert eneste år.
Men nå har de to rakettskytefeltene tatt to helt forskjellige valg.
Svenskene har innstilt all oppskyting inntil videre på grunn av sikkerhetssituasjonen i Europa. De frykter for signalene det kan sende til Russland.
Men i Norge er det «business as usual». Det til tross for veldig dårlige erfaringer fra 1995, da en misforståelse gjorde at russerne trodde en norsk forskningsrakett var en amerikansk missil.
– Kan bevisst feiltolkes
I starten av mars skulle det skytes opp flere raketter fra rakettskytefeltet Esrange i Kiruna, men på grunn av en forverret sikkerhetssituasjon i Europa blir ikke det noe av, skriver SVT.
– Vi har vurdert at det ikke er passende å gjennomføre, selv om det er snakk om sivile raketter. Vi synes ikke det er bra å gjøre dette nå, helt enkelt, sier Lennart Poromaa, leder av Esrange Space Center.
Poromaa er klar på at det ikke vil være mulig for russerne å misforstå hva slags raketter det er snakk om. Men:
– Det kan bevisst feiltolkes og brukes som en unnskyldning for å gjøre noe mot Vesten, sier han.
Ved rakettskytefeltet på Andøya vurderer de situasjonen annerledes.
– Vi har tatt en runde internt, med kundene våre og med myndighetene. Foreløpig er det ikke lagt noen restriksjoner på oppskyting, sier konsernsjef Ketil Olsen i Andøya Space.
Akkurat nå er det ingen aktivitet ved skytefeltene til Andøya Space på Andøya og Svalbard. Men senere i vår skal det skytes opp en forskningsrakett på vegne av NASA.
Den har russerne fått beskjed om allerede for flere måneder siden.
Varslingen går fra norsk UD, som får en bekreftelse tilbake fra russisk UD.
– Det ligger et regime her som er vel innarbeidet. Vi får bare sørge for å være tydelige og åpne på at det skjer, så det ikke kommer som en overraskelse på noen, det er jo det verste som kan skje, men det skal det altså ikke gjøre.
Nær atomkrig
Men det har det gjort før.
25. januar 1995 ble det skutt opp en forskningsrakett fra Andøya.
Raketten var en av de største som noensinne hadde blitt skutt opp fra Andøya. Det var en tretrinnsrakett som skulle opp i 1500 kilometer og som skulle lande 330 kilometer nordøst for Svalbard.
Fra Andøya var oppskytingen varslet i god tid til det russiske utenriksdepartementet.
Men på grunn av en feil hos russisk UD ble varslingen aldri gitt til den russiske generalstaben, eller noen del av det russiske militæret.
Russerne trodde raketten som ble fanget opp på radarskjermene var amerikansk, og i noen korte, men ganske så intense minutter, var verden svært nær en atomkrig.
– Forundret over svenskene
Ketil Olsen i Andøya Space tror forholdene er mer ryddige i Russland i dag, enn de var den gangen.
– Russland var nok på den tiden litt flytende, alt var nok ikke på stell. Det tror jeg er bedre i dag.
– Tror du det er en sjanse for at russerne misforstår denne gangen?
– Det blir ren spekulasjon. Vi har varslet gjennom offisielle kanaler som vi alltid gjør og det forventer jeg at Russland forholder seg til.
Olsen innrømmer at han er litt forundret over avgjørelsen til svenskene.
– Dette er noe vi gjør fire-fem ganger hvert eneste år. Vi har skutt opp 1200 raketter siden vi begynte i 1962, så dette er «business as usual». Det er normalen at det skytes opp forskningsraketter fra både Norge og Sverige og det er derfor ikke en ekstraordinær hendelse.
I 2012 ble raketten SHEFEX II skutt opp fra Andøya. På det tidspunktet var det den største raketten noensinne skutt opp fra rakettskytefeltet.
