Værfenomen førte til den svarteste dagen i fiskeværet

I dag ville det vært en nasjonal katastrofe. Men på denne dagen for 200 år siden var det først og fremst en tragedie som berørte en utpost langt mot nord.

Tirsdag 6. februar 1821 går fortsatt under navnet «Manndrapardagen» eller «Storskaden». Da druknet 30 fiskere på havet utenfor Andenes i Nordland.

Hendelsen, som nesten tok knekken på fiskeværet, ble først skrevet ned nesten 60 år etter. Men andværingene holdt historien levende ved å fortelle den til nye generasjoner.

I dag markerer andværingene storskaden digitalt. Det er også starten på en 200 dager lang innsamlingsaksjon.

Sikkerhet til sjøs er fortsatt viktig i fiskerikommunen. Målet er 200.000 kroner til en ny baugpropell til redningsskøyta, som er stasjonert på Andenes.

Handelsmannen ble satan

I dag er historien om «Manndrapardagen» blitt en saga-fortelling. Nøyaktig hva som skjedde, veit ingen, men at det var den svarteste dagen i fiskeværets historie, er ingen overdrivelse, sier Jitse Buitink ved Andøymuseet.

Kirkebøkene forteller om minst 30 omkomne fiskere denne dagen. Barn mista fedre. Koner mista ektemenn. Kvinner som mista sine ektemenn, måtte finne nye menn for å kunne overleve.

De flytta. Og folketallet stupte.

Folketellingene viste at mens det var 201 innbyggere på Andenes i 1801, var folketallet nede i hele 48 i 1845.

Fiskekjøper og handelsmann Jonas C Falch har fått mye av skylda for tragedien. Han skal ha skjenket motvillige fiskere for å få dem til å gå på havet. Etterhvert som fiskerne skal ha forsynt seg av Falch sin dram, opplevde de været som bedre. Til slutt gikk de i båtene.

– Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen, sier Buitink.

Han sier at historien kanskje har fått mer dramatikk i seg enn det som var tilfellet.

– Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romantiserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.

Hver fjerde mann i Nord-Norge druknet

Professor i historie ved Nord universitet, Steinar Aas, sier forliset på Andenes er forferdelig, men ikke unikt.

På begynnelsen av 1800-tallet måtte hver fjerde mann i Nord-Norge over ti år regne med å drukne på havet.

– Det var oppsiktsvekkende mange. Sjøl om folk langs kysten av Vestlandet og Sørlandet også livberga seg med en kombinasjon av fiske og jordbruk, var dødstallene her langt større.

– Et jordskjelv på havet

I dag regner man med at stormen som overraska fiskerne februardagen i 1821, var et polart lavtrykk. Værfenomenet er vanskelig å melde. Erfaringsmessig kan vinden øke fra bris til storm i løpet av mindre enn et kvarter.

Yngve Larsen er fisker i Andøy i dag. Han sier at værfenomenet er velkjent blant fiskerne på denne tida av året. Det grelleste eksempelet opplevde han på et av fiskefeltene utenfor Andøy.

– Det var et regelrett jordskjelv på havet. Det gikk ikke lange stunda før vi bestemte oss for å gå på land.

På veg mot land passerte de et annet fiskefelt. Larsen sier at forholdene endret seg totalt.

– Da var det nesten som å være hjemme på stuegulvet. Så stor forskjell kan det være med polare lavtrykk.

Gate oppkalt etter seg

Etter tragedien flytta handelsmann Falch fra Andenes. I dag bærer en gate i sentrum av Andenes hans navn. I fjor ble det tatt til orde for at «Falchs gate» burde bytte navn.