Fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag har mange nye borettslag hatt muligheten til å utsette avdragene på fellesgjelden i opptil 20 år.
– Generelt er dette en for lang periode med avdragsfrihet, fastslår Trude Glad.
Hun er regiondirektør i Sparebank1 Salten, og vil at boligkjøpere skal starte avdragsbetalingen tidligere.
– I en så lang periode må man påregne at det oppstår vedlikeholdsutgifter og påkostninger som kanskje krever ny opplåning. Da er det godt at man har gjort unna noe nedbetaling på eksisterende lån slik at man har rom for å låne opp på nytt, sier hun, og legger til:
– Vi vil nå tenke oss veldig godt om før vi gir belåning til borettslag med lang avdragsfrihet, sier Glad, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.
Konsekvensen av at borettslagene slipper avdrag i opptil 20 år betyr at boligeierne i enkelte tilfeller i Nordland får over 10.000 kroner mer i månedlige utgifter når avdragene slår inn.
Halverer makstiden
Grunnen til at det så langt har vært gjengs med såpass lang avdragsfrihet blant mange norske banker, er et sterkt boligmarked med økende priser fra begynnelsen av 2000-tallet.
– Det er viktig å få med seg at det har skjedd mye i markedet siden da. Blant annet har vi lagt bak oss en finanskrise, og det har blitt vesentlig strammere retningslinjer fra Finanstilsynet i deres oppfølging av bankene. Det har også gjort at vi har sett på våre retningslinjer når det gjelder finansiering, forklarer Glad.
Hun er opptatt av at beboerne skal ha økonomisk handlefrihet, og vil heretter anbefale at maksimal avdragsfrihet ikke overstiger 10 år.
– Høy belåning i et borettslag over tid med avdragsfrihet medfører at man har lite finansielle muskler dersom det skulle oppstå situasjoner. Dette er grunnen til at vi ikke lenger anbefaler denne praksisen, sier hun.
– Fornuftig
Ifølge Finanstilsynet finnes det ingen oversikt over hvor mange som har avdragsfrie lån i borettslag, eller hva som er normal tid på avdragsfriheten.
Regiondirektør i Forbrukerrådet i Nordland, Torgeir Øines, er fornøyd med signalene fra banken.
– Jeg tror det er fornuftig å stramme inn på avdragsfriheten i borettslag. 20 år er åpenbart for mye.
Øines mener hele ordningen like godt kan fjernes helt, når banken først er igang.
– Det er bedre at fleksibiliteten som ligger i avdragsfrihet, og som kan være bra i enkelte situasjoner, blir tatt på den private delen av finansieringa.
– Benytt muligheten til å spare
Han understreker at fordelen med å bo i borettslag er at det gis informasjon om vilkårene, og at de fleste dermed får med seg at det kommer et hopp i utgiftene når avdragene slår inn.
– Men jeg tror nok dessverre det er sånn at en del ikke tar inn over seg at det at det kommer avdrag etter hvert øker kostnadene dramatisk.
Derfor minner regiondirektøren i Forbrukerrådet om at avdrag på lån er tvungen sparing.
– Ved at du betaler avdrag betaler du ned på lån, og du sparer til deg selv. Det gjelder også i borettslag, forklarer Øines og fortsetter:
– Så dersom det er avdragsfrihet i borettslaget ditt bør du bruke den ekstra friheten til å betale ned på ditt private lån eller legge av penger, fremfor å øke forbruket ditt.
– Er i tett dialog
Regiondirektør Trude Glad i Sparebank1 Nord-Norge understreker at de borettslagene som per i dag har en såpass lang avdragsfrihet er i mindretall, og at det er en fortløpende vurdering om hva som er økonomisk optimalt for det enkelte borettslaget.
– Vi ser på generelt grunnlag at noen av borettslagene har noe høy avdragsfrihet. Derfor er vi, i likhet med andre, tett på og rådgir når det gjelder hvilke disposisjoner som kan og bør gjøres, sier hun, og fortsetter:
– Det er ofte tett dialog mellom bank som finansieringsinstitusjon og styret som ansvarlig i borettslaget. Det er hele tiden snakk om individuelle vurderinger, avslutter hun.