Forskere fra USA vil kjøpe norske hvalkvoter for å sette hvalen fri

I tidskriftet Nature foreslår tre amerikanske forskere at alle hvalene som svømmer rundt i verdenshavene skal få en prislapp tilsvarende det hvalen ville være verdt på det kommersielle markedet.

De amerikanske forskerne Christopher Costello, Steven Gaines og Leah R. Gerber mener at naturvernrorganisasjoner bruker millioner av dollar på demonstrasjoner i året som da heller kunne blitt brukt til å kjøpe hvalen fri.

– Gjennom å sette en passende prislapp på en hval, kan et slikt marked for bevaring være en direkte og konkret måte å redde hvalene på, skriver forskerne.

Greenpeace: – Naivt forslag

– Det er et interessant forslag, men samtidig veldig politisk naivt, sier Truls Gulowsen, som er Greenpeace-leder i Norge.

Han tror ikke at Greenpeace Norge vil bruke penger på å kjøpe «hvalkvoter».

– Etterspørselen etter hval er så marginal, at det er stor sannsynlighet for at noen vil blåse opp det kvotevolumet som man da eventuelt måtte kjøpe, tror Gulowsen.

• Les også: Full krise i norsk hvalfangst
• Les også: - Dyrevernere har et forskrudd bilde av hvalfangsten
• Les også: - Hvalfangst er idiotisk

Han avviser at Greenpeace bruker penger på demonstrasjoner mot hvalfangst.

– Vi bruker utrolig lite penger på å demonstrere mot den norske hvalfangsten, så og si ingenting. Dette gjelder også de fleste andre naturvernorganisasjonene, sier Truls Gulowsen.

Siste demonstrasjonen Greenpeace hadde mot norsk hvalfangst ute på havet var i 1999.

– Truer ikke bestanden

Heller ikke fra forskerhold har man tro på at et sånt forslag skal kunne bli en realitet.

– Selve premisset er etter min mening tullete, sier Steinar Andresen, professor ved Fridtjof Nansens Institutt og ekspert på internasjonale avtaleverk og hvalfangstregimet.

• Les også: Færre protester mot norsk hvalfangst

Han mener at den begrensede fangsten i dag ikke truer verdens hvalbestand.

– Hvalen i dag blir jo tatt vare på bedre enn noen annen skapning på denne jord, så vidt jeg vet, sier Andresen.

– Økologisk balanse

Hvalfanger Stig Odinsen, skipper på båten «Elin Toril», vil fortsette å høste av havet.

– Vi må beskatte hvalen slik vi beskatter sild, torsk og sei. Dette for å få en økologisk balanse, sier Odinsen.

Forsker Steinar Andresen er enig i hvalfangerens syn på livet under vann.

– Forskning viser at vågehvalbestanden er bærekraftig, og at vi derfor kan høste av den uten problemer, sier Andresen.

Dør en stille død?

Norske hvalfangere kjemper ikke lenger mot protester og aktivister, men mot fallende etterspørsel og svak rekruttering.

– De kvotene som er i dag blir ikke tatt fordi det er ikke noe marked. Jeg tror hvalfangsten kommer til å dø ut av seg selv, sier naturverner Truls Gulowsen.

Den norske hvalfangsten tok i fjor under halvparten av kvota som er på 1286 dyr. Forsker Steinar Andresen mener også at markedet vil regulere hvalfangsten i framtiden selv om den er bærekraftig.

– Etterspørselen vil bli mindre, sier Andresen, som tror at noe av grunnen til at Norge bare fanger halvparten av kvota er fordi vi kun selger til det norske markedet.

Ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond var den norske hvalfangstindustrien verdt 18 millioner kroner i 2009. Dette gir en kilopris på ca. 32 kr. Omsettingen gikk da ned med ca. 15 prosent sammenlignet med 2008.

– Bestanden er ganske stor, så om man fanger ingenting, eller dagens nivå tror jeg ikke det blir noe endringer på livet under havflaten. Problemet er jo hvis man begynner å fange veldig mye mer, sier Truls Gulowsen.

Per Rolandsen i Norges Råfisklag i Svolvær deler ikke Gulowsens synspunkt når det gjelder hvalstopp.

– Hvalen spiser mye fisk for å overleve, og hvis den får gjøre dette vil det gå drastisk utover fiskebestanden, sier Rolandsen.