– År etter år har vi forsøkt å få gjort noe med veien, uten at vi har lyktes. Det er hump, på hump, på hump, sier Tore Granlund.
Han har sammen med sine sambygdinger i lang tid forsøkt å få utbedret fylkesvei 355 i Rana, uten at det har skjedd større endringer. Veien ble åpnet på 80-tallet, men manglet da åtte kilometer med asfalt. Siden den gang har innbyggerne ventet på at også siste del av veien skulle bli ferdigstilt.
– Vi har vært ganske fortvilt.
Får kritikk fra fylkesrevisor for manglende kontroll
Nå peker en fersk rapport fra fylkesrevisoren i Nordland fylkeskommune på rot og manglende kontroll av vedlikehold på fylkesveiene. Fylkesrevisor Brynjar Gilberg ønsker ikke å kommentere rapporten før den er presentert før fylkestinget, men skriver i rapporten:
«Fylkesrevisjonen mener at denne undersøkelsen har vist at Nordland fylkeskommune ikke i stor nok grad ivaretar sin eierrolle for fylkesvegene og fylkesvegferjesambandene. Fylkesrevisjonen anbefaler derfor Nordland fylkeskommune å utrede og etablere et helhetlig styringssystem på fylkesvegområdet slik at fylkestinget og fylkesrådet kan bli en mer aktiv vegeier med bedre styring og kontroll».
Her er noen av hovedpunktene i rapporten:
Fylkeskommunen mangler en oppdatert oversikt over tilstanden på fylkesvegen og den årlige utviklingen av vedlikeholdsetterslepet.
Fylkeskommunen mangler en vedlikeholdsplan som er basert på en oppdatert tilstandsoversikt og egne ansatte med kompetanse på vei.
Fylkestingets budsjettvedtak er ikke overholdt når det gjelder investeringer på vei. Dette gjelder årene 2013–2014.
Fylkesråd i Nordland, Wilfred Nordlund, ønsker ikke å kommentere rapporten før den er tatt opp med Kontrollutvalget, men skriver i et vedlegg i rapporten at de vil jobbe for å innføre bedre rutiner og mer kontroll, men også at samferdselsavdelingen har fått flere oppgaver som følge av forvaltningsreformen og at det er mangel på ressurser.
Ble rammet av hjerneslag
I april i fjor fikk Tore Granlund for alvor merke i hvor dårlig stand fylkesveien forbi huset hans er. Da veien var på sitt dårligste, slik den pleier å være rundt påsketider, fikk Granlund hjerneslag.
– Da var det like før det ble helt svart, sier han ettertenksomt.
Han hadde følt seg dårlig dagen i forveien, men ba kona om å ikke uroe seg. I løpet av natta ble han dårligere. Han sto opp, falt og pådro seg hoftebrudd. Det var da åpenbart at ikke alt var som det skulle og ambulansen ble tilkalt.
– Jeg var ganske omtåket og husker ikke så mye.
Dersom du rammes av hjerneslag tikker klokka raskt. Du risikerer å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Jo mer tid som passerer før du får behandling, desto større er risikoen for invaliditet og uførhet.
- Les også:
- Les også:
Ambulansen nektet å kjøre på veien
Da ambulansepersonellet rykket ut, kjørte de fylkesvei 355, som er den raskeste veien.
Men da de kom fram til pasienten fikk kona beskjed om at de anså veien som så dårlig at de ikke kom til å kjøre samme vei ned igjen, både av hensyn til pasient og kjøretøy.
– På vei oppover holdt vi på å sette oss fast, på grunn av teleløsning og dype spor i veien. Det var også veldig humpete og vi anså det som uforsvarlig å bruke samme vei tilbake, forteller ambulansesjåfør Kim Roger Lien ved Helgelandssykehuset.
I en rapport beskriver ambulansesjåføren hvordan veien opplevdes. Ambulansesjåføren skriver også at han ikke kommer til å bruke veien i framtiden «selv om det innebærer 10–15 minutter lengre kjøretid».
– I kilometer er det lengre, men når veien er asfaltert er det mye bedre for pasienten. Når veien er såpass mye bedre å kjøre, går det ikke så mye tid bort.
- Slik så fylkesvei 355 ut i april i fjor:
Økte utgifter for fylkeskommunen
For seks år siden fikk fylkeskommunene betydelig økt ansvar, da staten overførte 17.000 kilometer med vei og 78 fergesamband til fylkene.
I går fortalte NRK at det brukes langt mer penger per kilometer på å vedlikeholde norske riksveier i forhold til fylkesveier og i dag er vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene estimert til 62 milliarder kroner.
På landsbasis brukes 550.000 kroner per kilometer på statlig eide riksveier, mens det brukes 164.000 kroner per kilometer på fylkesveiene, viser tall fra Statens vegvesen.
– Best å holde seg frisk
I Nordland er det flere veier der innbyggerne mener veistandarden er for dårlig. Blant annet har NRK tidligere skrevet om Torbjørn Melvoll som heller kjører en ekstra mil til butikken, fremfor å bruke fylkesvei 901 mellom Straume og Ramberg i Bø i Vesterålen og fylkesvei 831 i Rødøy der gjørmehullene til tider så dype at skolebussen må gi opp og snu.
I Rana er det heller ikke bare ambulansen som har nektet å kjøre. I 2014 sendte Tine stoppordre for sine biler for å unngå at de ødelegges. Posten har varslet at de vurderer å slutte å levere post i perioder av samme årsak, og hjemmesykepleien har sagt at de sliter med å opprettholde tilbud på grunn av den dårlige veien.
Tore Granlund er glad for hjelpen han fikk da han ble rammet av slag, men er bekymret for de andre som bor på plassen.
– Her er i bygda er det både skolebarn som skal skysses, flere gårdsbruk og folk som skal komme seg på jobb. Om sommeren lokkes turister hit, men de bør advares om veistandarden.
Da den nye veien over Melfjellet åpnet i 1984 gjensto det 8 kilometer som ikke hadde fått fast dekke. Det var dette gruspartiet som holdt på å ødelegge ambulansen den dagen Granlund fikk hjerneslag.
– Jeg håper bare andre i bygda holder seg friske.
Fylkesråden: – Enig i at veien er for dårlig
Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Wilfred Norlund, sier har er kjent med tilstanden på fylkesvei 355.
– Jeg er helt enig i at veien er for dårlig. Jeg har vært i kontakt med både innbyggere i Rana og Statens vegvesen for å prøve å finne en løsning på problemet.
Nordlund sier en større oppgradering av veien vil koste rundt 80 millioner kroner.
– Det har vi i dag ikke råd til, men vi ser på andre muligheter som kan gjøre veien bedre enn den er i dag.
Han sier mindre overføringer fra staten gjør situasjonen vanskelig.
– Jeg mener veiens tilstand er uakseptabel, men har man ikke penger, så har man ikke penger.