Aldri har færre dødd i Norge enn nå – Espen og kollegene har god tid til å vaske bilene

Selv om 774 personer har dødd av korona, er det så langt i år registrert om lag 800 færre dødsfall enn på samme tid i fjor. – Mange liv kan reddes med godt smittevern også etter pandemien, mener FHI.

Bodø begravelsesbyrå

Gravferdskonsulent Espen Hovland vasker en av begravelsesbilene i lokalene til Bodø begravelsesbyrå.

Foto: Ola Helness / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det har blitt mindre å gjøre for begravelsesbyråene de siste årene.

Nordmenn lever lengre og dødstallene i Norge synker jevnt og trutt hvert år.

Wenche Helgesen, daglig leder Bodø begravelsesbyrå

Wenche Helgesen er daglig leder hos Bodø begravelsesbyrå.

– Vi er glade for at folk holder seg friske lenger. Fortsetter den nasjonale trenden må vi omstille oss på det, sier Wenche Helgesen ved Bodø begravelsesbyrå i Bodø.

Men gjennom et helt år med pandemi har over 770 dødd med koronasmitte i Norge, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Man skulle kanskje tro det ville gitt et hopp i dødstallene, men faktisk har det aldri dødd færre i Norge, i forhold til folketallet.

Langtidseffekt av smitteverntiltak

– Dødstallene for de tre første månedene i år er betydelig redusert, forklarer fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet.

For i løpet av de tre første månedene av 2021, har det dødd om lag 800 færre personer enn på samme tid i fjor.

FHI tror langtidseffekten av nedstenging og smittevernregler kan vise seg bak disse tallene.

Bodin kirkegård, Bodø
Foto: Ola Helness / NRK

– Vi har ikke fått noen normal influensaepidemi, og andre infeksjonssykdommer har gått ned, som i sin tur påvirker andre betydelig dødsårsaker som kols og hjertesykdom, forklarer han.

Smittevernet kan berge flere liv

Han er overrasket over hvor stor effekt smitteverntiltakene har hatt på sykdommer vi normalt ikke forbinder med infeksjoner. Altså de underliggende sykdommene folk har.

– Mange som har kroniske sykdommer er mer utsatte for å dø av infeksjoner. Når tallet går ned på infeksjoner, påvirker det dødsårsakene knyttet til underliggende sykdom.

Frode Forland forklarer på pressekonferanse

Frode Forland er fagdirektør hos FHI. Han er overrasket over funnene.

Foto: terje pedersen

Eldre og de med underliggende sykdommer som kols, hjertesykdom og kreft er spesielt utsatt for infeksjoner, som blodforgiftning, lungebetennelse og influensa.

Smitteverntiltakene har gjort at vi har fått mindre infeksjoner og virus i samfunnet.

Han mener vi har mye å lære her, og mye fortsatt å finne ut på dette feltet. Det blir mye spennende forskning fremover, som på sikt gjør kan gjøre at flere liv berges og de med kroniske sykdommer kan leve lengre.

– Mer effektive smitteverntiltak kan gjøre at vi ser en nedgang i andre kroniske sykdommer, tror Forland.

Er smitteverntiltakene kommet for å bli?

– Jeg tenker det er realistisk, slår han fast.

Han mener vi fint kan leve med å være mer nøye med hygiene, hoste i albuen og være hjemme med symptomer. Mens andre ting kan være tema som vi kommer tilbake til i en mer normal situasjon.

Han tror dødeligheten etter hvert vil justere seg tilbake til et nivå som før pandemien.

– Men jeg tror noen av tiltakene varig vil forbedre muligheten for en forlenget livslengde, ved at man er mindre utsatt for vanlige infeksjoner, som kan påvirke mange diagnoser, forklarer han.

Sverige har økt dødelighet i befolkningen

Det er stor variasjon i Europa hvordan pandemien har slått ut på dødstallene. Noen land har normal eller redusert dødelighet, som Finland, Norge, Irland og Kypros

Mens land som Frankrike, Spania, Belgia og Sverige har betydelig overdødelighet.

– Her viser det seg at de ulike strategiene land har hatt, har påvirka dødelighet ulikt, forklarer han.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 12.06.2021
1 194
Smittede siste 7 dager
47
Innlagte
789
Døde
1 929 544
Vaksinerte