Forskningen om klimakrisen gikk viralt, men i Norge ringte kun to journalister

Dette bildet som dokumenterer rekordlite is i Arktis har engasjert tusenvis i sosiale medier. Men nesten ingen norske medier bryr seg.

2020 er et av årene med minst is i Arktis

Det er aldri målt så lite sjøis i Arktis i oktober: – Det er vanskelig å nå andre enn forskere, sier klimaforsker.

Foto: Meteorologisk institutt / EUMETSAT

I går ble en artikkel av Thomas Lavergne ved Meteorologisk institutt (MET) publisert.

De daglige observasjonene av sjøisen i Arktis viser at det aldri har vært målt så lite is på førti år.

Men nesten ingen norske medier har brydd seg om til nå.

Forsker Thomas Lavergne ved Meteorologisk institutt

Like lenge som klimaforsker Thomas Lavergne ved MET har levd, har sjøisen i Arktis blitt mindre og mindre. Altså 40 år.

Foto: Meteorologisk institutt

Kun to mediehus har ringt klimaforskeren, som er oppgitt som kontaktperson til artikkelen: NRK Nordland og Nettavisen.

Samtidig har tweeten til Lavergne om akkurat samme nyhet gått viralt: den ble delt over tre tusen ganger og fikk 6200 likerklikk.

– Jeg er litt overrasket over at den ble så populær. Det er første gang jeg har fått så stor oppmerksomhet på Twitter og god kontakt med publikum. Det var forfriskende!

Han får ofte oppmerksomhet blant andre forskere, men målet hans er å nå ut med budskapet til alle.

Og det er ikke så enkelt, når kun to journalister ringer.

4 millioner kvadratkilometer mindre is

Det forsker Lavergne forsøkte å formidle, var at 2020 er ett av årene med minst sjøis i Arktis.

På de 40 årene MET har samlet disse dataene fra satellitter, har det aldri i oktober vært målt så lite sjøis.

Sammenlignet med starten på 1980, er det nå 4 millioner kvadratkilometer mindre is.

Det er Norges areal ganger ti.

Forskeren opplever at interessen for noe som er så langt unna kan være vanskelig for folk å forholde seg til.

– Det første er at polhavet er langt unna. Folk flest er ikke direkte knyttet til det som skjer der. Men hvis det er temperaturrekord der de bor, får vi gehør.

Han sier også at når sjøisen smelter, øker ikke havnivået.

Men - det er en indikator på hva som foregår.

183 klimasaker i snitt hver dag

Det er ikke det at mediene ikke skriver om klima.

Et søk i Retriever, som overvåker og analyserer mediene, viser at i fjor var det nesten 67.000 saker med ordet klima i norske medier. I snitt er det over 183 nyhetssaker med ordet klima hver dag.

I år har det vært mer enn 42.000 til nå, og slik har tallene økt de siste 13 årene.

– Jeg opplever at det i generelt er mer oppmerksomhet fra media om klima generelt. Det handler nok også om at vi forskere og at instituttene kommuniserer forskningen bedre, tror Lavergne.

Men han mener likevel at norske medier ikke skriver nok om temaet.

– Jeg synes det er vanskelig å få oppmerksomheten til media. Jeg tror at folk er interesserte i å lese om klimaendringene. Og det bør de være, de betyr mye for alles fremtid.

Medieforsker: – Klimakrisen har ikke rette nyhetsfrekvens

– Jeg tror det handler mye om journalisters initiativ. Mange tenker at det kommer så mange rekorder hele tiden, så man klarer ikke holde oppe nyhetsinteressen, sier Andreas Ytterstad.

Han forsker på klimajournalistikk ved OsloMet.

Generelt mener han det har vært et høyt trykk i media om klima. Men så kom pandemien, og da endret fokuset seg.

– Men nå i høst tar det seg litt opp igjen. Men, og dette er et gammelt problem: den sakte, rullende klimakrisen har ikke rette frekvens for nyhetsdøgnet.

Samtidig ser han en ny tendens som han mener er bra:

– Flere og flere ser ikke bare på klima som én sak. Men de kobler konsekvensene av klimaendringene opp til hverdagen og resten av samfunnet. Dermed lages det klimasaker som ikke ser ut som klimasaker ved første øyekast.

De kan for eksempel handle om økonomi.

– Jeg tror flere journalister har lært seg å putte klima i bakgrunnen. De har gått fra et klisjépreget nyhetsbilde med isbjørnen på polarisen til å lage saker som er nærmere hverdagen til folk. Det skjer ikke bare i Arktis, men påvirker oss alle.

Men - dette er ikke bare bra.

– For hvis man gjør klimakrisen for dagligdags, går man glipp av nyhetsverdien. Som denne om sjøisen i Arktis!

Andreas Ytterstad forsker på klimajournalistikk ved OsloMet.

Andreas Ytterstad forsker på klimajournalistikk ved OsloMet.

Foto: Pressefoto

Rekordene står i kø

Før pandemien kom, var klima den viktigste saken for norske velgere.

Til tross for interessen, kan det være utfordrende å formidle forskningen.

– Vi har dessverre hatt rekorder flere måneder på rad. 2020 skiller seg egentlig ikke ut, fordi tendensen bare fortsetter, sier Lavergne.

På forskeren virker det som norske medier nesten ikke ser nyhetsverdien i disse tallene lenger.

Ytterstad mener journalistene må finne en balansegang mellom å behandle klima som sensasjonsstoff, samtidig som den gjøres dagligdags.

– Det er en nesten umulig, men fortsatt mulig, balanse. Jeg tror både antall saker må bli flere, men kvaliteten må også opp. Vi må vite mer om hvilke saker som treffer, mener han.