- De rettspsykiatriske var samstemmig i at tiltalte var psykotisk. Retten må¨ta stilling til om den tiltalte var psykotisk, og dermed straffri. Jeg legger til grunn at mannen var psykotisk, og må dømmes i forhold til det.
- Ingen tvil om at han ikke kan straffes på grunn av psykose, selv om han var klar over at han begikk et drap. Psykotiske kan være klar over at de tar et liv, men gjør det på grunn av vrangforestilligner, sier Thronæs.
Tiltalebeslutning
Onsdag er det prosedyrer i saken der en tobarnsmor fra Mørkved utenfor Bodø ble drept av en psykotisk mann 16.desember 2008.
Det er brukt to dager på avhør av tiltalte og vitner i saken.
Statsadvokatene i Nordland har etter ordre fra riksadvokaten lagt ned påstand om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf.starffeloven § 39 nr 1.
Bakgrunn for tvungent psykisk helsevern
Prinsipielt er det personer som er uberegnelig som kan dømmes til tvungent psyksik helsevern.
- Det er kun for å beskytte samfunnet mot uberegnelige personer at en person kan dømmes til tvungent psykisk helsevern, innledet aktor Erik Thronæs.
- På denne bakgrunn er det behov for å supplere med de administrative rutinener rundt dette. Det psykiske helsevernet bør ha stor frihet til å bestemme hvordan behandlingen skal være. Innholdet i særreaksjon regulereres i et eget kapittel. Domstolen skal kun ta stilling til om det skal være psykisk helsevern. Hvor og hvilket innhold er opp til helsevesenet å bestemme, sier Thronæs.
Psykotisk og dermed straffri
- Flere av stikkene og skjæresår ser ut til å være avvergelsesskader. Tiltalte var stor og tung, mens avdøde var liten og lett. Slik forelå det et helt klart misforhold i styrke mellom tiltalte og fornærmede. Hun ble et tilfeldig offer. Drapshandlingen ble delvis begått i nærvær av fornærmedes barn. Tiltalte slo flere ganger mot fornærmede, mens hun lå vergeløs på bakken. Det foregikk også over tid, nærmere ti minutter. I tillegg må retten så på lovbryterens adferd, sa aktor Thronæs mens han viser til en lignende sak.
Sykdomsutvikling
- Tiltalte ble diagnostisert til paranoid schizofren, en sykdom som han fikk på midten av 90 tallet, og sannsynligvis vil vare livet ut, ifølge sakkyndig. Tiltalte sier at han hører stemmer i fengselet, selv om det ikke er vonde stemmer. Men det tar tid for ham å realitetssjekke stemmene. Og det er styrende stemmer. Hvis tiltalte skal slippe løs nå, er det ved hjemkomst, selv med hjemmetjenesten, fare for nye psykoseutbrudd. Han har tidligere vist at han kan kutte ut medisinen. Selv om han kutter, tar det tid før andre oppfatter dette.Hvis han løslates uten tvungent psykisk helsevern kan det samme gjenta seg.
Må dømmes til tvungent psykisk helsevern
Sommeren 2008 hadde han hørt at sola sa at han skulle drepe. Men da, heldigvis, klarte han å stå imot stemmene.
- Det er heller ikke i dag noe støtteapparat som står klart om han skulle slippes ut i morgen. Min delkonklusjon er at det antas å være en nærliggende fare for gjentakelse hvis han ikke dømmes til overføring for tvungent psykisk helsevern. De tiltakene som tidligere har vært tilbudt har ikke vært tilstrekkelig samfunnsvern, sier Thronæs.
- Alle vilkår er tilstede for tvungent psykisk helsevern, og tiltalte bør dømmes til tvungent psykisk helsevern, sier aktor Erik Thronæs.
Begrensede muligheter
- Hvis tiltale ble dømt, kunne vi ilagt kontaktforbud. men en slik mulighet finnes ikke ved tvungent psykisk helsevern. Det er en tidsubestemt reaksjon. På domtidspunktet kan man ikke si noe om sykdommens prognose. Dermed kan man ikke si noe om tidsramme, i motsetning til forvaring, sier Thronæs.
- En reaskjon varer inntil den bringer til opphør i forhold til straffeloven. Senest etter tre år skal påtalemyndigheten vurdere om dommen skal opphøre eller videreføres.
