Sammenligner Mannegruppa Ottars gapestokk med forhistorisk straff

Mannegruppa Ottar legger ut både navn og bilder av overgrepsdømte. Advokat sammenligner metodene med avstraffelser som Norge sluttet med for 200 år siden.

Skjermbilete av Mannegruppa Ottar sin aksjon.

Skjermbilder fra Mannegruppa Ottars aksjon i sosiale medier.

Illustrasjon: Skjermbilete

Tyver med brennmerke i panna. Svindlere med ørene kuttet av. Prostituerte som fikk klippet panneluggen.

Det å merke kriminelle har en lang historie i Norge.

Men skikkene la vi bak oss for 200 år siden. Likevel har debatten dukket opp i kjølvannet av en aksjon fra Mannegruppa Ottar.

Advokat Charlotte Marie Ringkjøb trekker paralleller mellom fortidens avstraffelser og måten Mannegruppa Ottar går frem på.

– Alle er enige i at overgrep skal straffes, men soning av straff skjer i fengsel – ikke i en form for offentlig gapestokk som Mannegruppa Ottar tar til orde for.

– Dette gjorde vi frem til slutten av 1700-tallet

I juni la et av medlemmene ut på «Norgesturné». Målet var å advare naboer mot overgrepsdømte. I tillegg vil organisasjonen ha et register over overgrepsdømte og hvor de bor.

Under aksjonen ble medlemmet pågrepet for plagsom og hensynsløs opptreden.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på rettsstaten og

brennjern

Brennejern av denne typen ble tidligere brukt i Norge for å brennmerke tyver. Symbolet som omtales som dobbel galge ble brukt til markering av tyver.

Foto: Justismuseet

rettshistorie.

Han forteller at det her til lands ikke var uvanlig å fysisk merke visse grupper kriminelle.

– Går man tilbake i historien skar man ørene av tyver. Fra 1200-tallet brennmerket man dem i pannen. Dette gjorde vi helt fram til slutten av 1700-tallet.

Ifølge Justismuseet medførte visse former for straff at den straffede mistet sin ære.

Det vil si at vedkommende ikke bare ble hengt ut og påført skam akkurat da straffen ble utført, men mistet også en del rettigheter og ble utstøtt fra samfunnet for alltid, og fikk dermed store problemer med å skaffe seg levebrød, stifte familie og lignende.

Æresstraff ble avskaffet i Norge i 1842.

– Kontaktet av fornærmede som synes dette er ubehagelig

Charlotte Marie Ringkjøb i advokatfirmaet AGA i Bodø ble raskt kontaktet av fire tidligere overgrepsdømte som har anmeldt Mannegruppa Ottar etter aksjonen.

Nå er antallet doblet.

Flere av de åtte tidligere dømte føler seg uthengt.

– Alle uttrykker en stor fortvilelse for det de er utsatt for. Det er tungt for dem, men de tenker mest på venner og familie.

Charlotte Marie Ringkjøb

Advokat Charlotte Marie Ringkjøb sier at både tidligere dømte overgripere og fornærmede har tatt kontakt i etterkant av aksjonen fra Mannegruppa Ottar.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Hun forteller at flere som er utsatt for overgrep har kontaktet henne i etterkant av Ottars aksjon.

– De føler seg identifisert og at de opplever ting på nytt. De føler at de ikke får ro i saker de kanskje har jobbet lenge for å legge bak seg, sier Ringkjøb.

Mannegruppa Ottar: – Klare for å opprette register

Leder i Mannegruppa Ottar, Kay Erikssen er ikke enig i sammenligningen med gammeldagse avstraffelser.

Kay Erikssen

Kay Erikssen, leder av Mannegruppa Ottar. – Vi ønsker ingen konflikter, det eneste vi vil er å varsle.

Foto: Privat

– Vi er ikke på jakt etter å straffe noen. Det er mye fokus på overgriperen i media, men det er lite fokus på formålet vårt; å gjøre nabolagene trygge, sier han.

Erikssen mener systemet for rehabilitering av overgriparar er for dårlig.

– Aksjonen er ikke bare for å varsle nabolag eller henge ut overgripere. Det er også for å skape en debatt.

Erikssen viser til at flere andre land i verden har offentlige registre over personer som har forgrepet seg mot barn. Dette er noe de etterlyser i Norge.

– Dersom vi ikke skulle få noe sånt gjennom hos myndighetene, er vi klare til å få i gang et register som blir styrt av oss. Når det gjelder det juridiske, offentliggjør vi informasjon som allerede er offentlig.

Skulle advare andre om fare

Målet med fysisk merking av kriminelle var å advare folk om at disse personene var en fare.

Men opplysningstiden og endrede religiøse holdninger fikk samfunnet på andre tanker. Straffesystemet skulle i større grad handle om rehabilitering, heller enn straff, sier Sunde.

Denne tankegangen har siden da vært dominerende i Norge.

– De siste to hundre årene har vi ikke hatt noen praksis for å drive med slik merking, sier Sunde.

Nesten 7 av 10 vil ha offentlig register

Selv om det norske straffesystemet i dag har fokus på rehabilitering, er det flere som mener at registeret gruppa ønsker seg er en god idé.

I forbindelse med dokumentarserien Innafor på NRK i 2017, gjorde Norstat en undersøkelse på oppdrag fra NRK.

Flere nordmenn tok da til orde for et offentlig register av dømte overgripere. Blant annet mente 67 prosent at myndighetene bør offentliggjøre informasjon om dømte overgripere etter at de har sonet ferdig.

I dag er det også enkelte land som har offentlige registre over dømte overgripere. Ett av disse landene er USA.

– Det amerikanske straffesystemet har ikke fokus på rehabilitering, men gjengjeldelse. Det er en grunn til at man kan bli dømt til tusen års fengsel der, sier Sunde.

Professor: – Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Sunde, som selv har barn, sier han forstår at det kan være skremmende at personer som er dømt for overgrep mot barn er en del av lokalsamfunnet.

– Men jeg greier ikke få sympati med den type aksjoner uansett.

Et offentlig register over overgripere mener professoren hadde brutt med tradisjonen om rehabilitering av kriminelle.

rosendal-baroniet

Rettsprofessor Jørn Øyrehagen Sunde er skeptisk til innføring av et offentlig register for tidligere overgrepsdømte i Norge.

Foto: Tale Hauso / Tale Hauso

– Hele vårt system er rettet inn mot at folk skal få en ny sjanse, og at man skal kunne legge bak seg det gale man har gjort. Et slikt register strider mot alt dette. Man må spørre seg om det er et slikt samfunn vi vil ha; der straffesystemet skal handle om hevn.

Professoren mener at man i en rettsstat som Norge ikke bør la en forbrytelse følge en person for alltid.

– Overgrep mot barn er en veldig stygg forbrytelse. Likevel er jeg veldig skeptisk til et register, sier Sunde.

Nordmenn på nett og på gata er ikke nådige når de diskuterer hvordan man skal håndtere pedofile overgripere i samfunnet. 
Dokumentarserien NRK Innafor har denne høsten forsøkt å finne ut hvordan det er å være pedofil i Norge.

Nordmenn på nett og på gata er ikke nådige når de diskuterer hvordan man skal håndtere overgripere av barn i samfunnet. Dokumentarserien NRK Innafor har denne høsten forsøkt å finne ut hvordan det er å være pedofil i Norge.