– Vil føre til nedleggelse av akuttberedskap

Helsedirektoratets forslag om en ny, nasjonal veileder for organisering og drift av akuttmottak i Norge, møter stor motstand i nord.

I sine høringsuttalelser til Helsedirektoratet stiller Nordland Legeforening og Helse Nord seg svært kritisk til det framlagte forslaget som har til hensikt å styrke beredskapen ved akuttmottakene.

Helsedirektoratet foreslår blant annet at mellom seks og åtte mage- og tarmkirurger skal utgjøre ett vaktlag.

Det mener både Helse Nord, Nordland Legeforening og flere sykehusansatte ved lokalsykehusene er et alt for strengt krav til akuttmottakene i landet.

– Det er verken nok leger eller nok arbeid til å kunne forsvare et slikt krav ved mindre sykehus, sier kommunikasjonsdirektør ved Helse Nord, Kristian Fanghol.

Helseforetaket frykter forslaget vil føre til sentralisering, tap av akuttberedskap ved mindre sykehus og endringer i lokalsykehusstrukturen.

• Les hele forslaget til en nasjonal veileder for akuttmottakene her

– Uenighet med store fagmiljø

Helsedirektoratets forslag i rapporten «Legers spesialitetsstruktur og organisering av akuttmottak» kommer på bakgrunn av et ønske om å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten ved akuttmottakene.

Helse Nord er enig i at dette er utfordringer som må adresseres, men Fanghol sier at styret i helseforetaket er uenig i løsningene som blir presentert.

– Jeg tror alle ser at det vil være svært vanskelig å skulle oppfylle slike krav ved akuttmottakene i distriktene. Samtidig er det en viss uenighet mellom veldig store fagmiljø versus vi som bor ute i landet og er helt avhengig av gode helsetjenester der folk bor.

• LES OGSÅ: Flertall vil beholde dagens sykehus
• LES OGSÅ: – Selvfølgelig forlater jeg Rjukan nå

– Opplagt at det vil bety nedleggelse

Helsedirektoratet har nå forslaget ute på høring og vil overlevere det endelige forslaget til departementet i slutten av november.

Hvis forslaget om antall mage- og tarmkirurger blir innført, tror styret i Helse Nord at det vil bety tap av akuttkirurgisk beredskap.

– Det er opplagt at det vil bety at ikke alle sykehus som har kirurgisk akuttberedskap vil kunne fortsette å ha det.

Mangel på kompetanse

Også Nordland legeforening er bekymret hvis forslaget gjennomføres. De mener mindre sykehus vil få store utfordringer med å rekruttere og utdanne tilstrekkelig med gastrokirurger.

– Det er allerede mangel på gastrokirurger i Norge. Hvis hvert enkelt akuttmottak skal ha seks til åtte kirurger på ett vaktlag, så er det ikke vanskelig å forstå at det blir tøft å få til, sier styremedlem i Nordland legeforening Olaf Antonsen.

Avhengig av befolkningsgrunnlag på 60.000

For at det foreslåtte antallet med mage- og tarmkirurger skal få nok trening trengs det et befolkningsgrunnlag på rundt 60.000.

Nordland Legeforening deler Helse Nords bekymring om at det kan bety nedleggelse av akuttfunksjoner i distriktene.

– Vi føler oss ikke trygg på at alle lokalsykehusene vil overleve en slik endring.

Helgelandssykehuset er et av lokalsykehusene som kan komme til å slite hvis de nye kravene blir innført. Der har allerede den akuttkirurgiske døgnberedskapen i Mosjøen blitt lagt ned.

– Kan det bli konsekvensen for flere akuttmottak?

– Det er vanskelig å si, men utviklingen kan gå i den retningen. Vi ser at det er en stor utfordring å bevare en kirurgisk akuttfunksjon, sier medisinsk direktør, Fred Muhrer.

NRK har vært i kontakt med Helsedirektoratet for en kommentar, men direktoratet ønsker ikke å uttale seg på nåværende tidspunkt ettersom forslaget er ute på høring.