Advarer mot mer sabotasje

Hopp til innhold

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.

Kjelde: Wikipedia, NRK/NTB

Årets hvalfangstsesong er avsluttet. Hvalbåten ligger nå fortøyd langs kaiene i Lofoten, som nå patruljeres av politifolk.

De tre siste årene er det gjort tre forsøk på å senke hvalbåter i Lofoten, og stasjonssjef ved Svolvær politistasjon, John Martin Bye, ser ikke bort fra at det vil bli gjort nye sabotasjeforsøk.

– Ikke usannsynlig

– Det anser jeg ikke som usannsynlig. Vi har flere tilfeller, hvor hensikten åpenbart har vært å senke hvalbåtene, sier Bye.

I 1992 forsøkte den canadiske hvalfangstmotstanderen Paul Watson og organisasjonen Sea Shepherd å senke «Nybræna» ved kai i Steine i Lofoten. I 1996 ble «Elin Torill» forsøkt senket ved kai i Mortsund i Lofoten.

Les også: – Vi saboterte hvalskuta

I 2007 lyktes noen å senke «Willassen Senior» ved kai i Svolvær. To år etterpå var det «Skarbakk» som ble forsøkt senket ved kai i Henningsvær.Og i 2010 var det noen som forsøkte å senke «Sofie» ved kai i Svolvær, uten å lykkes. En organisasjon som kaller seg Agenda 21 hevder at det var de som forsøkte å senke «Sofie».

Men så langt er ingen gjerningsmenn tatt. «Rango» fra Skrova er ikke lenger aktiv i hvalfangst, men reder Åsmund Pedersen tror at senkingsforsøkene kommer til å fortsette mot hvalbåter.

–Gir seg ikke

– Jeg tror ikke de gir seg. Det er en folkesport de bedriver. Men vi fangere har våre måter å beskytte oss på. Det vil jeg ikke fortelle noe om i media, sier Åsmund Pedersen.

Den sorte stripa på tønna viser at dette er en båt som har konsesjon på å fange kval. I nyere båter er det installert kameraovervåkning og alarm.

– Hvis det er noen som har planer om å foreta seg et eller annet av ulovlig karakter, så skal de ikke føle seg for trygg. Det sier polistasjonsjef i Svolvær, John Martin Bye.