Hopp til innhold

Advarer mot å tilby gratis konsultasjon for plastisk kirurgi på sosiale medier

Den private helseaktøren Aleris kjører en Facebook-kampanje hvor de tilbyr gratis konsultasjon for plastisk kirurgi. – Unge som sliter med selvbildet kan bli lokket til å operere seg, advarer ekspert.

Forskning viser at flere benytter seg av injeksjonsbehandlinger enn før

Forskning viser at flere benytter seg av injeksjonsbehandlinger enn før.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Kjersti Mjelde (18) syns ikke noe om reklamen til den private helseaktøren Aleris som dukket på Facebook etter nyttår.

– Når du ser en slik annonse føler du kanskje at det ikke er så greit å være seg selv, sier 18-åringen til NRK.

Høyskolelektor Cecilie Staude på BI er ekspert på sosiale medier og markedsføring. Hun mener private helseklinikker bør være forsiktig med å tilby gratis konsultasjon for plastisk kirurgi.

Cecilie Staude

Cecilie Staude sier at markedsføring for gratis konsultasjoner til plastisk kirurgi kan bidra til at mange ikke tenker seg godt nok om.

Foto: Privat

– På den ene siden virker det kanskje litt desperat. Som forbruker ville jeg stilt spørsmål om klinikken i utgangspunktet har nok å gjøre.

Staude mener reklame på sosiale medier gjør det enklere å nå ungdommen.

– Det er en framgangsmåte som bidrar til å lokke inn folk som ikke har tenkt nøye nok igjennom hva de faktisk går til. Det å ta betalt for konsultasjoner legger nok lista litt høyere for å ta kontakt. Folk vil tenke seg om en ekstra gang, noe som kan være fornuftig for denne type tjenester fordi det du kjøper i mange tilfeller har en varig effekt.

Gir komplekser

Andrea Emelie Marhaug

Andrea Emelie Marhaug synes vi burde tenke oss bedre om når vi snakker om kosmetiske behandlinger i sosiale media.

Foto: privat

Andrea Emelie Marhaug (24) forteller at slik markedsføring i sosiale medier blir stadig mer vanlig. På Facebook-gruppa «Beauty Addicts» gis det egne rabattkoder for injeksjonsbehandlinger til medlemmene.

Flere av jentene i gruppa legger ut før- og etterbilder av sine injeksjoner, og Marhaug har i flere innlegg i gruppa sagt hva hun mener.

– Om en 14 år gammel jente ser før- og etterbilder hvor førbildet er nøyaktig slik som hun ser ut nå, kan hun tro at hun ikke er pen nok. Kanskje får hun komplekser for noe hun egentlig aldri hadde tenkt på, sier hun.

Aldersgrense på permanente inngrep

I Norge er den helserettslige myndighetsalder 16 år, noe som betyr at en 16-åring i utgangspunktet selv kan bestemme over egen kropp. En 16-åring har imidlertid ikke rett til å kreve en behandling som ikke kan omgjøres, slik som silikon og andre kosmetiske inngrep, uten samtykke fra foresatte.

Jeg ønsker ikke å fortelle noen hva de skal eller ikke skal gjøre med kroppen sin, men personlig stiller jeg spørsmål om man er moden nok til å ta en slik avgjørelse når du er 18, sier Andrea Emelie Marhaug.

NRK har flere ganger vært i kontakt med det private helseforetaket Aleris, men har ikke ønsket å stille opp til intervju. Men i deres etiske retningslinjer skriver de:

Våre kirurger utfører ikke kirurgi i tilfeller der den samlede vurdering tilsier at kirurgi ikke er til det beste for pasienten. Vi tilbyr ikke kosmetisk kirurgi til pasienter under 18 år.