Hopp til innhold

Advarer bøndene: – Overmoden for omstillinger

Norsk landbruk er overmoden for omstillinger. – På godt nordnorsk må jeg si at jeg passelig forbannet på det jeg ser og opplever nå, sier eks-fiskarlagsleder.

Hedmark og Alvdal bondelag

NGEN STØTTE FRA FISKERNE: Bønder over hele landet protesterer mort regjeringens tilbud i landbruksoppgjøret, som her fra Harstad. De får ingen støtte hos fiskerne.

Foto: Anders Rikstad / NRK

Reidar Nilsen

Tidligere leder av Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, går nå hardt ut mot bøndenes aksjoner og partiene på Stortinget som støtter dem. Han mener norsk landbruk nå må effektivisere drifta slik fiskerinæring har gjort for mange år siden.

Foto: Marie Stafsnes Osland / NRK
Bernt Skarstad, fylkesleder Nordland Bondelag

Bernt Skarstad minner om at 80 prosent av norsk matproduksjon skjer på små og mellomstore gårdsbruk.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Etter 12 år som leder i Norges Fiskarlag gikk Reidar Nilsen av i november i fjor. Nå reagerer han sterkt på at norske partier på Stortinget ser ut å slå ring om bøndene for å sikre dem større statlige tilskudd.

– De samme partiene har ikke løftet en finger for fiskerne de siste to årene. Fra 2012 til 2013 gikk fiskerne ned 30 prosent i inntekt. Vi har øket kvoten og jobbet mer, men det var ikke et eneste parti som løftet en finger for å hjelpe oss ut av uføret, sier Nilsen til NRK.no.

Han mener de politiske partiene spiller et politisk spill hvor de overbyr hverandre for å tekkes landbruket.

– Fiskerne var også i en situasjon hvor vi forhandlet om to milliarder kroner i tilskudd hvert år. De tilskuddene ble tatt fra oss over natta. Vi ble overlatt til oss selv og gjør jobben selv. Det har vi klart med bravur, selv om vi sliter med konsekvensene av finanskrisen i Europa i dag. Jeg tror ikke det er en eneste fisker i dag som vil tilbake til den tida.

Nilsen mener norsk landbruk er der norsk fiskerinæring var for få år siden og at tiden for omstilling til færre og større gårdsbruk er overmoden.

– De er nødt til å omstille seg. Slik de driver i dag er det ingen lønnsomhet i landbruksnæringen. De små gårdsbrukene forsvinner. Dette er akkurat den samme utviklingen vi har sett i fiskerinæringen.

Vil ikke ha fiskeritilstander

Men leder av Nordland Bondelag Bernt Skarstad advarer mot å fjerne de små produsentene og satse tungt på de store etter modelle fra fiskerinæringa.

– Vi ser at det er veldig få store båter, og det er små avgrensede områder hvor disse rederne blir rike. Vi ønsker å ha et landbruk over hele landet hvor vi kan ha verdiskapning i hver bygd og en befolkningsstruktur som flertallet i Norge vil ha, sier Skarstad.

Skarstad minner om at 80 prosent av norsk matproduksjon skjer på små og mellomstore gårdsbruk.

– Regjeringens forslag vil rasere hele distriktslandbruket. Det blir fullstendig feil å styrke kun de store brukene. Det er en strukturendring som vi ikke kan være med på. I Nordland er det faktisk bare fem prosent av bøndene som kan få en inntektsvekst på tilbudet som er lagt fram fra staten. Det synes vi er for dårlig, sier Skarstad.

– Usmakelig

I Fjærvollklubben er det liv og røre som i gamle dager 15.februar 2014.

85 prosent av all fisk som hentes opp av havet eksporteres til utlandet, som her tørrfisk.

Foto: Bjørnar Hansen

Men Nilsen advarer bøndene mot å sove i timen.

– Jeg er fullstendig klar over at vi trenger norsk landbruk. Men alle næringer i Norge må omstrukturere i dag. Da kan ikke bøndene vernes.

I tillegg er det ofte slik at landbruksprodukter konkurrerer med fiskeriprodukter i butikkene.

– Det gjør at denne saken får en ekkel bismak etter hvert. På godt nordnorsk må jeg si at jeg passelig forbannet på det jeg ser og opplever nå. Det er usmakelig, sier Nilsen til NRK.no.

Han innser at man ikke kan sammenlikne fiskeri- og landbruksnæringa direkte.

– Vi produserer fire ganger så mye mat som det bøndene gjør, og eksporterer 95 prosent av det vi henter opp fra havet. Bøndene er avhengig av å selge produktene sine innenlands.

Nilsen tror at dersom bøndene hadde vist vilje til å omstrukturere seg, så hadde det norske folk vært villig til å betale for norskprodusert mat.

– De har mange muligheter, som de ikke har utnyttet. Det er ingenting som tilsier at du må drive landbruk på hver en jordlapp. Det må da være bedre at to bønder har lønnsomhet enn at fire bønder har dårlig lønnsomhet, mener Reidar Nilsen.

Forhandlingene om en jordbruksavtale vil neppe ta til for alvor før om en drøy ukes tid. Høyre og Frp skal møte KrF og Venstre til samtaler til neste uke. Stortinget skal etter planen ha saken til behandling 17. juni, hvilket betyr at næringskomiteen vil måtte avgi sin innstilling senest 12. eller 13. juni.

Jordnruksoppgjøret. Fra Skaug utenfor Bodø

Forhandlingene om en jordbruksavtale vil neppe ta til for alvor før om en drøy ukes tid.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK