Adrian (21) ble funnet på kirketrappa med navlestrengen intakt

I dag er han en hockeystjerne i Narvik ishockeyklubb, men historien til Adrian Alvarstein Bockelie begynte på en kirketrapp i Swaziland 5. mars i 1991, skriver Fremover.

– Jeg ble funnet med navlestrengen intakt og det var vel egentlig ikke håp for meg da de fant meg på kirketrappa, sier 21-åringen fra Afrika og Oslo til NRK.no.

Men guttungen overlevde og det ble omtalt som et mirakel.

Adoptert

– Politiet tok meg med på sykehus, hvor de klippet av meg navlestrengen og sendte meg på barnehjem, fortsetter Bockelie.

Men flaksen til 21-åringen sluttet ikke der. Historien om gutten som ble funnet på kirketrappa ble snappet opp av en Tromsø-væring på reisefot.

– Min bestefar, Tore Bockelie, hørte historien og tipset datteren Kristin, altså min mamma, som ikke kunne få barn.

En dag senere var hun på plass i Afrika og adopsjonsprosessen var i gang. Etter et drøyt halvår kunne guttungen fra Swaziland sette sine føtter på norsk jord for første gang.

Stjerne i Narvik

I 2012 spiller Narvik ishockeyklubb i 1. divisjon. Det har aldri en nordnorsk klubb gjort før dem. Sentral på laget er en 1,80 meter høy og 100 kilo tung afrikaner.

– Jeg tror jeg er den eneste fra Swaziland som spiller ishockey. Jeg har gått på skøyter i Sør-Afrika og det er det verste jeg har vært med på. Der var ikke skøyteferdigheten spesielt imponerende, sier Bockelie.

21-åringen debuterte i eliteserien allerede som 17-åring for Frisk Asker. Der spilte han sammen med blant andre Mats Zuccarello Aasen.

Han fikk 36 kamper for klubben før han fikk beskjed om at han ikke lenger var blant de prioriterte. Derfor gikk turen til ishockeyklubben som ligger 32 mil nord for polarsirkelen.

I Narvik herjer ishockeyfeberen og Adrian er blant stjernene på laget.

– Det er helt fantastisk å være her. Klubben her har blitt som en familie for meg, sier Adrian.

Og det synes de i Narvik også.

– Han er utrolig viktig. Ikke bare på isen, men utenfor også. Han er en sånn spiller man vil ha på sitt eget lag, sier trener Sebastian Lukin.

– Jeg gir aldri opp

Men selv om han trives i Norge og Narvik, kan det hende gutten fra kirketrappa vil tilbake dit han kom i fra.

– Swaziland føles veldig som hjemme. Det er kanskje der nede jeg har tenkt å få meg familie, sier han.

Og til tross for mange ubesvarte spørsmål om hvem han er, hvem hans foreldre er eller hvordan politimennene som fant ham ser ut, hersker det ingen tvil om at 21-åringen er takknemlig for hvor han er i dag.

– Jeg ble forlatt, men jeg ble forlatt på en kirketrapp. Det er så mye bedre enn skjebnen for mange andre barn over hele verden, sier Adrian Alvarstein Bockelie, som avslutter:

– De gjorde meg en stor tjeneste ved å legge meg på en kirketrapp og ikke i en container. Jeg gir aldri opp.