Hopp til innhold

«Stor-Salten» kan få et areal på 6000 kvadratkilometer

I dag startet forhandlingene om en fremtidig stor-kommune i Salten og Lofoten. Blir politikerne enige kan det bli en av Norges største kommuner.

Stor-Salten

Det vil bli langt mellom ytterpunktene, og arealet vil bli på over 6000 kvadratkilometer. Flere ordførere er bekymret for om den kommende stor-kommunen kan ivareta oppgavene kommunene har i dag.

Ordfører Gildeskål

Ordfører i Gildeskål, Petter Jørgen Pedersen (Ap) var på plass i Bodø for å diskutere kommunesammenslåing.

Foto: Bente H. Johnsen / NRK

– Den største utfordringen er å få den demokratiske delen til å bli ivaretatt på en ordentlig måte, den andre er samferdselssdelen. Vi må kunne reise internt i kommunen og tilrettelegge for både arbeidspendling og transportkorridorer for næringslivet, mener ordfører i Gildeskål, Petter Jørgen Pedersen.

Ordfører i Steigen, Asle Schrøder, er opptatt av at tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunen må opprettholdes.

– Det må ligge noen føringer som gjør at vi får beholde stort sett det vi har av tjenestetilbud til innbyggerne våre. Må vi legge ned skoler, sykehjemsplasser og lignende, så blir det mye verre. Da går vi ikke inn for det, rett og slett, sier han.

Syv kommuner

Det er representanter fra kommunene Saltdal, Steigen, Gildeskål, Rødøy, Røst, Værøy og Bodø som er samlet i Bodø for å forhandle. Forhandlingene startet i formiddag, og første del har gått bra. Det er likevel langt opp og frem til forhandlingene er fullført.

Økonomiske virkemidler blir brukt for å presse oss inn i en større sammenheng.

Asle Schrøder, ordfører i Steigen kommune

– Vi startet i formiddag, og jeg må si at det har gått veldig bra i dag. Noen saker har blitt utsatt til neste møte for å få modnes videre i kommunene, forteller Pedersen.

Steigen-ordfører Asle Schrøder (Sp)

Ordfører i Steigen, Asle Schrøder (Sp).

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Fristen for å finne ut om kommunene skal slå seg sammen, eller ikke, er 1. juli. Mange ordførere opplever at de blir utsatt for et tilbørlig press fra regjeringen for å få nettopp det til.

– Økonomiske virkemidler blir brukt for å presse oss inn i en større sammenheng. Sånn sett er dette en gedigen sentraliseringsreform fra regjeringen sin side, mener Schrøder.