NRK Meny
Normal

«Måtte passe på at det ikke ble tretten til bords – det ville gi et uheldig år»

Den 31. desember går millioner av kroner bokstavelig talt opp i røyk, men bråket, støyen og tradisjonene har hatt en betydning for folk helt siden antikkens tid når det gamle året ble til et nytt.

Fyrverkeri på Slottsfjellet i Tønsberg

Fyrverkeri har lenge vært en måte å uttrykke glede over det nye året på, men det har også vært et uttrykk for å holde onde makter borte.

Foto: @einarhay på Instagram

Den 31. desember er årets siste dag, populært kalt Nyttårsaften. Ifølge Store norske leksikon kalles dagen i mange land for Silvester (-aften) etter dødsdagen til en helgen med samme navn.

Opp gjennom historien har det vært flere folketradisjoner knyttet til markeringen av det nye året, og avslutningen på det gamle.

– På nyttårsmorgenen var det før i tiden vanlig å stå grytidlig opp, for den som sov for lenge skulle forbli en syvsover resten av livet heter det i folketroen, forteller den mangeårige kulturforskeren Ørnulf Hodne.

Etter folketroen feirer man årets siste kveld for å legge til rette for et mest mulig godt og innholdsrikt år. Ifølge Store norske leksikon måtte man spesielt passe på at det ikke ble tretten til bords, da dette ville gi et uheldig år. Maten skulle man heller ikke rydde av bordet, men la stå til neste morgen.

– Noe annet fra folketroen var at man skulle gi skjæra en matbit fra måltidet kvelden før på nyttårsmorgenen, det skulle gi rik høsting for det kommende året, forklarer Hodne.

Ørnulf Hodne

Ørnulf Hodne har arbeidet med kulturforskning i over 30 år på Blindern ved Universitetet i Oslo.

Foto: Pressebilde/UiO

– Støy og larm for å skremme vekk onde makter

Han gjengir også at den utbredte skikken med å markere årsskiftet med mest mulig støy og leven både kom som et uttrykk for glede over et nytt år, men at det også hadde en annen funksjon.

Støyen kommer til uttrykk både gjennom fyrverkeri, men det er også vanlig med tuting fra båter og biler.

– Tilbake i antikken trodde man at dette med støy og larm skulle skremme vekk de onde maktene. Ellers er også dette med fyrverkeri et uttrykk for velstand og at man har det godt. Dette er både fra gammelt av, men også et uttrykk for velstand i dag når vi ser hvor mange millioner kroner som brukes på fyrverkeri, sier Hodne.

– Gode vaner for et nytt år

Også nyttårsforsettet har en historie tilbake i tid. Man trodde at det man gjorde på nyttårskvelden og på første nyttårsdag skulle vise til noe som kom til å skje senere.

– For eksempel kunne dette været at å stå opp tidlig ville sørge for at man ikke skulle forbli en syvsover. Nyttårsforsettet er jo en tradisjon som går igjen også i dag; man bestemmer seg for å gjøre noe annerledes, sier Hodne.