«Berit» ødela huset - Lone nekter likevel å flytte

Uværet «Berit» tok for seg og gjorde store skader på huset til Lone Soleng i Kabelvåg i Lofoten.

Skadene er så store at hele huset sannsynligvis må bygges opp fra grunnen.

Det er andre gang på 15 år at huset, med den flotte tomta helt nede i fjærsteinene, får voldsomme skader etter uvær langs kysten.

Likevel er hun ikke bekymret for at været skal blir så mye verre i framtida.

– Om 50 år er jeg blitt så tøvete at jeg ikke kommer til merke om bølgene kommer og tar meg. Jeg gir meg ikke, jeg kan ikke bekymre meg for værmeldingene hver eneste dag, sier Soleng.

• Les også: «Berit» ødela for 275 millioner

(artikkelen fortsetter under)

Må ta mer hensyn

Men med stadig mer og sterkere uvær, mener forsikringsbransjen at folk nå må ta hensyn til hvor de velger å bygge hus.

– Hus og bygninger må nå være høyere enn det vanlige flomålet vi har hatt tidligere. Det må folk ta inn over seg, sier pressetalsmann i Tryg forsikring, Roald Stigum Olsen.

Forsikringsbransjen krever også at dersom de ansvarlige bygningsmyndighetene i kommunene ikke er bevisst klimautfordringene - så kan kommunene bli stilt til ansvar.

– Vi har fått en høyesterettsdom, som gjør det lettere for forsikringsbransjen å søke regress hos de kommunene som tillater bygg ved steder de burde ha skjønt at det er ugunstig. Reguleringsplanene må bli bedre og kommunene må ta hensyn til det vi vet om klimasituasjonen i Norge, mener Olsen.

• Les også: – Norge er for dårlig forberedt på uvær

(artikkelen fortsetter under)

Må bygge høyere

Teknisk avdeling i Vågan kommune mener de har god kontroll på beredskapen i forhold til at det blir mer høyvann i årene som kommer.

I forbindelse med storfloa under «Berit» skyllet vannet godt innover torget i Kabelvåg, men torget holdt stand fordi det var konstruert på en ny måte.

I Vågan kommune bygges alle hus nå en meter høyere enn tidligere og alle forbereder seg på mer flo.

– Værendringene gjør noe med hvordan vi tenker beredskap, og også hvordan vi dimensjonerer og bygger nye anlegg. Det har blitt en helt ny holdning til dette, enn hva vi hadde for bare få år siden, sier teknisk sjef, Svein Christiansen.

Han mener kommunene ikke har noe valg.

– De årlige uværene om 100 år, er antageligvis kraftigere enn de uværene vi i dag har vært hundrede år, sier han.

– Vannstanden vil øke

Det forskerne er ganske sikker på at vil skje fremover, er økt vannstand og mer nedbør.

• Les også: – Kystkommunene må være forberedt på økt vannstand

Derfor synes også direktør i CICERO, Pål Prestrud, at kommunene langs kysten må begynne å planlegge en fremtid med klimaendringer.

– Det er absolutt en anbefaling til kommunene langs kysten, spesielt langs vestlandskysten, at de må ta høyde for at havet vil stige. Dermed vil vi også, som en følge av det, oftere få stormfloer som renner inn over land, sier han.

Prestrud forteller at samtidig som vann stiger så hever landmassene i Norge seg. Imidlertid gjelder ikke det for mange steder langs kysten, og det er derfor økt vannstand kan by på problemer.

– Det er ikke tvil om at Norge i fremtiden må tilpasses kraftigere flommer og økt vannstand, sier han.

* Les også: «Berit» har satt sine spor
* Les også: – Dette blir hverdagen i fremtiden

Ikke sikkert med mer vind

Hvorvidt det blir mer «Berit»-lignende tilstander, med kraftig vind, i årene som kommer, vet forskerne foreløpig lite om.

– Klimamodellene sier at vi kommer til å få kraftigere tropiske orkaner, men ikke nødvendigvis flere. Når det gjelder stormer som vi har her, så er det mer usikkert, sier Prestrud.

– Men vi påvirker klimaet ved å tilføre mer varme til luften og havet. Dermed får vi mer energi og det blir mer futt i værfenomenene. Det er forskerne rimelig sikre på.