Bommet på flo og fjære – nå får de uheldige fiskerne støtte fra ekspert

Det var søndag brødreparet skulle ut og fiske utenfor Bodø.

Bil og båttilhenger ble parkert i fjæra. Så la de i vei, lykkelig uvitende om hva som skulle skje senere på dagen.

For da de la i vei søndag morgen var det fjære. Da floa kom, havnet bilen under vann. Lokalbefolkninga forsøkte å få tak i eierne, men uten hell.

Da brødrene returnerte i 19.30-tiden, fikk de seg et sjokk:

Brødrene er fra Litauen, men bor og jobber i Telemark.

– Skjønner at det er litt morsomt

NRK har vært i kontakt med eieren av bilen, som tirsdag kveld var på fisketur og ikke kunne ta seg tid til en kommentar.

Men til TV2 sier de litt fortvilte mennene at de har blitt kontaktet av kjenninger fra hele Norge, og at uhellet har blitt en stor «snakkis».

– Vi er blitt veldig populære kan du si, og nå vet vel hele Europa hva som har skjedd, sier de til kanalen.

– Vi var ikke klar over at det var så stor forskjell på flo og fjære her i Nord-Norge, for slik er det ikke i Sør-Norge hvor vi bor og fisker, sier de videre.

Turen skulle egentlig gå videre til Lofoten og Vesterålen, og kanskje helt opp til Alta i Finnmark. Men bilen har fått hard medfart av saltvannet.

Avhengig av reparasjonskostnadene, kan den ende opp med å bli kondemnert, opplyser de til kanalen:

– Vi skjønner at det er litt morsomt og vi dro litt på smilebåndet selv også, men det er ikke like morsomt nå. Nå er det nok.

Ekspert: – Stor forskjell på tidevannet

Men kanskje er det ikke så rart at de tok feil av tidevannet her nord.

For det er stor forskjell mellom nord og sør.

I Øst-Finnmark finner vi den største forskjellen i Norge, kan den bli opptil 4 meter. Vestfjorden mellom Bodø og Lofoten har en tidevannsforskjell på hele 3,60 meter.

Karina Hjelmervik er oseanograf og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. I likhet med de to litauerne bor også hun i Vestfold og Telemark fylke.

Hun forstår de to hobbyfiskerne som hadde lagt ferien sin til Nord-Norge.

– Jeg tror mange har undervurdert tidevannet i nord. Her hvor jeg bor snakker vi om en forskjell på 30 centimeter.

Men hvorfor er det så stor forskjell mellom sør og nord? Hjelmervik forklarer at det er mange faktorer som spiller inn.

Ute i havet befinner det seg flere tidevannsbølger, som har toppunkt og bunnpunkt to steder rundt jorda.

Den største tidevannsbølgen skyldes månen. Tidsrommet mellom to høyvann eller to lavvann for denne bølgen er omlag 12 timer og 25 minutter, det vil si et halvt månedøgn.

– Det er derfor vi har høyvann to ganger i døgnet. Det er så lang tid det tar for denne bølgen å bevege seg rundt, slik at vi får et toppunkt. Så kommer neste toppunkt 12, 42 time etterpå.

At vi har landjord, og ikke bare hav, lager imidlertid krøll for tidevannsbølgen.

Den tidevannsbølgen vi har langs kysten vår, kommer inn i Norskehavet nordvest for Skottland.

Da deler den seg i to. En del går nordover langs vestkysten av Norge.

Tidevannsbølgen holder en fart på 100 meter per sekund langs nordvestkysten av Norge.

– Det må den for å flytte seg over så store avstander i løpet av 12,42 timer.

Den andre delen svinger ned langs Skottland, og videre mot Tyskland og Nederland, før den kommer opp langs vestkysten av Jylland og deretter Norskekysten.

– Den tar seg en ekstra svingom, og blir dermed svak og i motfase med den neste bølgen som kommer nord om Skottland, forklarer Hjelmervik.

Det som så skjer er at disse to bølgene legger seg oppå hverandre. Den ene får et toppunkt, mens den andre får et bunnpunkt. Dermed utligner de to bølgene hverandre.

I området mellom Flekkefjord og Egersund er tidevannet derfor nesten umerkelig.

– Det ender opp i noe putlete greier. Det er det som skjer i sør. Lenger nord er det mindre som forstyrrer bølgen, og du får veldig høyt tidevann.