Hopp til innhold

– Yasmin er en viktig rollemodell for andre jenter

– En svært modig og viktig film for andre jenter, mener daglig leder Gerd Fleischer i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger.

Bilde av Yasmin Hadafow fra filmen en Norsk muslim

EN NORSK MUSLIM: «Jeg heter Yasmin, og jeg er norsk muslim». Slik starter filmen hvor den 17-årige jenta forteller om hvordan det har vært å vokse opp i ei bygd i Vesterålen. Bildet er fra filmen.

Foto: Amanda Ingebrigtsen

Yasmin Hadafow fra i Bø i Vesterålen får skryt for en film hun har laget om hennes konfliktfylte forhold til hijab.

Gerd Fleischer

ROSER FILMEN: Gerd Fleischer i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Dette er en viktig film i samfunnsdebatten. Det er ikke hverdagskost at en så ung kvinne våger å stå fram med sine synspunkter på dette ømtålige området. Til nå har de fleste stemmene i hijab-debatten vært unge jenter som står på krava for å bære hijab. Det er først nå at en ung jente våger å snakke om hvorfor hun ikke bærer hijab, sier Gerd Fleischer i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) til NRK.no.

Vil ikke bære hijab

NRK.no skriver i dag om Norsk-somaliske Yasmin Hadafow (17) som har bestemt seg. Hun vil ikke gå med hijab nå for å tilfredsstille andre.

– Det må komme innenfra, sier Yasmin, som laget film om det vanskelige valget.

Gerd Fleischer mener Yasmins far har utvist klokskap ved å la jenta velge selv.

– Mange blir presset

– Altfor mange unge jenter blir presset til å bruke hijab selv om de ikke ønsker det. Jeg vet ikke hvor mange jenter som har sittet på mitt kontor og grått sine modige tårer og fortalt at de blir presset av familie og miljøet rundt dem.

Fleischer sier at disse jentene mangler rollemodeller i den norske offentligheten.

– Unge jenter fra innvandrermiljøer trenger rollefigurer, derfor er dette en viktig film. Hun vil nok få mange positive tilbakemeldinger. Det er ikke sikkert at så mange jenter tør å stå fram og støtte Yasmin, men de vil være glad for at hun har laget filmen, sier Fleischer.

– Dobbeltliv vanlig

Sona Bashash

Sona Bashash skriver hun en debatt bok om det konfliktfylte forholdet til hijab mange innvandrerkvinner i Norge føler.

Foto: Privat

Bloggeren og psykologistudenten Sona Bashash (23) har selv gått gjennom den samme prosessen som Yasmin, og bærer ikke hijab i dag. Da hun blogget om prosessen på nettstedet opplystemuslimer.no fikk hun nær to hundre kommentarer.

– Det virker det som om jenter i skolen eller barnehagen blir et middel som voksne bruker som en slags «markedsføring» av religionen. En politisk ytring gjennom barn. Jenter i 6 -7-årsalderen er ikke gamle nok til å kunne bestemme hvordan de vil kle seg.

Dermed har de ikke noe valg når foreldre bestemmer at de skal gå med hijab, mener Bashash.

Hun er selv muslim og datter av muslimske foreldre.

– Min far sa alltid til meg «Religion er ikke noe du skal lære av meg eller noen andre, du skal selv studere og komme fram til din egen religion». Religion er noe man bygger og tror på gjennom livet. Når du føler deg klar og sikker, kan du ta på deg sløret og være stolt, sier hun til NRK.no.

Sona Basash Hun sier det er ganske vanlig at både gutter og jenter i innvandrerfamilier lever to forskjellige liv.

– De lever ett liv ute blant venner og et annet hjemme, hvor de forsøker å adlyde foreldrene sine. Et slik dobbeltliv tar på, og er en av årsakene til at mange innvandrere ikke klarer seg så godt i det norske samfunnet. Vi som kommer til Norge får mange muligheter her, men mange bruker den ikke. Vi må bruke den muligheten, mener hun.

Skriver bok

Nå skriver hun en debatt bok om det konfliktfylte forholdet til hijab mange innvandrerkvinner i Norge føler.

– Jeg kjenner til mange unge jenter i dagens samfunn som går med hijab, men de følger ikke islams moralske regler. Mens jeg kjenner til mange jenter som ikke går med hijab, likevel holder de seg til de gode etiske moralregler alle respekterer. Fritt valg er et personlig valg uavhengig av religion eller samfunn, sier Sona Bashash.