– Et mindre anløp ville ikke ha taklet en «Nordlys»-brann

Da leder for brannberedskapen i Berlevåg, Kjell Richardsen, hørte at MS «Nordlys» hadde tatt fyr, tenkte han med gru på hva som kunne skjedd dersom ulykken hadde skjedd utenfor havna i byen.

• Les også: Krengingen avtar på «Nordlys»

– Jeg tenkte tanken: Herregud, takk og lov at dette ikke skjedde her, for da hadde vi møtt på alvorlige problemer. Jeg tør ikke å tenke på hva som kunne skjedd, dersom ulykken hadde vært ute her. Vi er ikke utdannet for båtbranner i det hele tatt. Jeg har seks røykdykkere, men jeg ville aldri sendt de inn i en sånn sak, uten videre, sier han.

– Jeg tror jeg snakker for mange kommuner er i Nord-Norge, for jeg tror ikke mange ville vært i stand til å takle noe sånt.

• Les også: – Brann i maskinrommet er vårt verste mareritt
  
• Les også: Mange forslag til hurtigruteberging

Mangler ressurser

I Ålesund har de spesialtrente mannskaper tilgjengelig som var raskt på plass for å slukke og søke etter folk etter brannen i MS «Nordlys».

Men på små steder langs kysten har ikke brannfolkene de samme ressursene.

Berlevåg er blant kommunene som har for få innbyggere til at det er krav som 24-timersbrannvakt. De har 16 personer som kanskje stiller opp dersom det begynner å brenne.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er det skipene som har ansvaret for brannberedskapen om bord, men kommunene plikter å stille tilgjengelige brannmannskap.

• Les også: – Det var hans første tur som lærling
  
• Les også: 57-åring fra Bodø bekreftet omkommet

Se video: Helikoptervideo av «Nordlys»

– Prisgitt at folk er hjemme

– Vi er prisgitt at folk hjemme og edru for at de skal komme. En dag kan vi oppleve at de ikke kommer, og sånn er det i små kommuner, sier Richardsen.

Han mener de manglende bevilgningen fra sentrale myndigheter går ut over sikkerheten.

– Hvis det skjer en brann i Berlevåg, stilles det samme krav til oss som det gjør i Oslo. Dermed kreves det kompetanse. En liten kommune i utkanten har gammelt materiell og lite utstyr. Det burde fra sentralt hold vært fokusert på at et liv er like mye verdt på hver enkelt plass, mener lederen for brannredskapen i Berlevåg.

– God beredskap

Avdelingsleder Hans Kristian Madsen i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mener derimot at beredskapen langs norskekysten er god nok.

– Generelt sett vil jeg si at vi har en god beredskap i Norge. Brannvesenet har aldri vært bedre rustet til å håndtere de oppgavene de blir stilt overfor enn i dag, sier han.

– Burde man ikke ha tilnærmet lik beredskap over hele landet?

– Det naturlig at det er lokal risiko og at det er ulikt hvordan man dimensjonerer brannvesenet. Det vil ikke være mulig å ha en beredskap som er lik over hele landet overalt.

Skipene har stort ansvar

Madsen understreker at RITS-ordningen (Redningsinnsats til sjøs) er et bidrag for å hjelpe de lokale brannstasjonene.

I Tromsø, Salten, Ålesund, Bergen, Sør-Rogaland og Larvik har brannvesenet spesialtrente enheter på seks personer som kan rykke ut ved en nødssituasjon til sjøs.

Han understreker likevel at det først og fremst er skipenes ansvar å ta vare på brannsikkerheten.

– Skipets brannsikkerheten avhenger av de forebyggende tiltakene om bord og skipets egen organisering. Det er førsteinnsatsen for brannslukking om bord på skip. Så er det opptil det enkelte brannvesen, basert på den beredskapen de har, å yte bistand.

– Forstår bekymringen

Per Sandberg fra Frp som er leder for justiskomiteen på Stortinget, er enig i at beredskapen må bli bedre.

– Vi har stor forståelse for bekymringen i Berlevåg. Kanskje får vi sterkere fokus på dette nå, sier han.

Han lover å ta saken opp i Stortinget.

– Vi må se på den samlede kapasiteten vår. Da kan det være at vi fremmer et representantforslag i Stortinget, hvor vi ber om en gjennomgang for å få samlet kapasiteten. Vi vil se hvilke nødvendig bevilgninger som må på plass, for at man også i Berlevåg kan stryke beredskapen utover kun dagtid.