Hopp til innhold

– Vi vet mer om månens overflate enn havets bunn

På samme måte som USA har hatt sitt Apollo-program rettet mot verdensrommet, bør Norge nå få et Neptun-program rettet mot «havrommet», mener Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt.

Fiskebåt på vei inn til Røst

Forskere, fiskere og politikere var samlet til konferanse denne uka, hvor flere tok til orde for et eget «havdepartement».

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Denne uken ble det gjennomført en stor havkonferanse ved NTNU i Trondheim.

En av dem som tok turen var direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt. Han sier vi den dag i dag vet mer om månens overflate enn havets bunn, og mener det er på tide med et nasjonalt program for å få mer kunnskap om hva som faktisk finnes utenfor den langstrakte kysten vår og hvordan disse ressursene kan utnyttes bedre.

På samme måte som USA har hatt sitt Apollo-program rettet mot verdensrommet, bør Norge nå få et Neptun-program rettet mot «havrommet».

Jan-Gunnar Winther / Norsk Polarinstitutt

– De fleste kjenner til de tradisjonelle fiskeriene og akvakulturen langs kysten, men gitt de utfordringene vi står overfor med en økende verdensbefolkning og behovet for blant annet matsikkerhet, mineraler, energi og et blågrønt skifte, står vi snart overfor en ny æra hvor vi er nødt til å ta i bruk havet på en helt annen måte enn vi gjør i dag.

Kan høste mer

Jan-Gunnar Winther

En grønnere shipping er også en del av bildet. Med elektrifisering og ny teknologi kan man snart se eksempler på førerløse skip, sier Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt.

Foto: Eivind Molde / NRK

Direktøren mener vi bare «skummer» fløten i dag, og at det er mye å hente ved å blant annet høste lenger ned i næringskjeden.

I norske havområder finnes det sannsynligvis 4–8 ganger så mye raudåte som verdens samlede årlige fangst av fisk, sier Winther.

– Sist torsdag gikk fiskeridirektøren ut med en tilrådning om å høste 165.000 tonn av raudåte i norske farvann. Både raudåte og krill kan bli viktig for å dekke menneskets behov for protein i fremtida, sier Winther, som samtidig understreker viktigheten av å ha en bærekraftig tilnærming til dette.

Direktøren sier vi har kommet langt i å ha en bærekraftig havforvaltning, og at Norges helhetlige og bærekraftige tilnærming bør brukes til å sette internasjonal dagsorden.

Med en forventet befolkningsvekst på mer enn tre milliarder de neste 40 år, er vi nødt til å utnytte de vel 70 prosent av planeten vår på en annen måte enn vi gjør i dag.

Jan-Gunnar Winther / Norsk Polarinstitutt

– Dette er et stort tema med mange momenter som krever stor innsats fra norske myndigheter, og flere tok derfor til orde for å etablere et eget havdepartement som gjør det lettere å ha en helhetlig tilnærming til dette. En tanke jeg stiller meg bak.

Større ansvar

Jonas Gahr Støre

– Rovfiske, klimaendringer, forsøpling og andre miljøødeleggelser har satt hele økosystemet på spill. Fortsetter vi slik, vil vi endte opp med døde hav relativt raskt, sier Jonas Gahr Støre, leder for Arbeiderpartiet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Jonas Gahr Støre (Ap) påpeker at vi har et havområde som er seks-syv ganger større enn vårt eget landområde.

– Statene må ta et langt større ansvar for et internasjonalt samarbeid som kan redde havene og utnytte ressursene på en ansvarlig og bærekraftig måte. Her bør Norge lede an, sier Støre.

Ny viten vil kunne bane vei for nye næringer ved oppdrett av for eksempel nye arter. I tillegg vil offshore vindkraft og bølgekraft i større grad kunne mette energibehovet til oss selv og våre naboer, tror politikeren.

– Olje- og gassvirksomheten vil fortsette å spille en rolle. Teknologi som har oppstått i forbindelse med olje og gass de ti siste årene setter også grunnlaget for andre, mer bærekraftige næringer.

Laster Twitter-innhold