Stadig flere kommuner gir uttrykk for at de ønsker at utenlandske datasentre skal etablere seg i deres kommune.
– Mange av disse kommunene har mistet et hav av arbeidsplasser, og har kraftverk som gjerne vil selge strøm. Så kommer disse selskapene og tilbyr seg å investere. For mange blir det dumt å si nei, sier Jon Ramvi.
Foto: Communicate ASDenne uken har NRK fortalt om Ballangen kommune i Nordland, som ga bort en tomt på 600 mål for å få verdens største datasenter. I stedet har tomta havna i hendene på et kanadisk Bitcoin-firma, uten at kommunen har fått verken inntekter eller arbeidsplasser.
Administrerende direktør Jon Ramvi i selskapet Blockchangers, mener måten Norge forholder seg til utenlandske selskaper på, er stikk i strid med lærdommen vi fikk da vi oppdaget olje i landet vårt.
Blockchangers er Norges ledende selskap innen såkalt blokkjedeteknologi, som bitcoin og annen kryptovaluta er avhengig av for å fungere.
For da Norge oppdaget oljen var vi først og fremst opptatt av verdiskapningen skulle komme oss til gode. I dag reiser norske representanter rundt i verden og forteller land om hvordan de bør ta i bruk oljen på den smarte måten vi gjorde, i stedet for å selge det ut til andre oljeselskaper.
– Mens Norge er ute og lærer alle andre om dette, kommer noen av de rikeste selskapene i verden og spør om de kan få den flotte, grønne strømmen vår. Da svarer vi «ja, uten problemer», sier Ramvi.
– Arbeidsplassene vil utebli
Han er en av flere som kritiserer norske kommuner for å være for lite kritiske når utenlandske selskaper vil etablere seg hos dem. I stedet for å legge langtidsplaner om hvordan det skal legges igjen kompetanse i landet vårt, mener han vi gjør det motsatte.
– Arbeidsplassene vil utebli. Et datasenter er mer eller mindre et varelager hvor du fyller opp med teknologi fra Amerika og Asia, og trykker på en knapp. Du trenger elektrikere til å trekke kablene, og vektere til å passe på bygget, sier han.
– Altfor mye negativ omtale
Mats Hansen i Momek ser utfordringene knyttet til Bitcoin og annen digital valuta, blant annet fordi det kan misbrukes av kriminelle. – Det finnes seriøse og useriøse aktører. Men å si at alle som jobber med bitcoin er kriminelle er feil.
Foto: Mye i Media for MIP AS40 mil sør for Ballangen, i industribyen Mo i Rana, er man allerede i full gang med oppbygging av den nye, digitale industrien. Et godt utbygd fibernett, ideell nordnorsk temperatur og nordnorsk kraftoverskudd gjør at alt ligger til rette for et stort datasenter i den tidligere jernverksbyen.
Gjennom de to datasentrene Arctic Circle Data Center og BitFury Norway, håper industrimiljøet i kommunen at satsingen skal gi arbeidsplasser og viktig kompetanse for framtida.
– Det er altfor mye negativ omtale av Bitcoin- og datasentre. Dette er en industri som vil øke i omfang framover, sier prosjektleder Mats Hansen i Momek Group.
Han mener at nordlandkommuner bør ønske denne industrien velkommen.
– I motsetning til land med fossil energi, har Nordland masse grønn kraft. Datasentrene kommer, og da er det bedre at det skjer her, sier Hansen, som også er Venstre-politiker.
40 arbeidsplasser
Ifølge Momek har datasentrene i den tidligere jernverksbyen foreløpig skapt 40 nye arbeidsplasser.
Jon Ramvi advarer likevel andre kommuner mot å kaste seg på bølgen.
– Etter det som har skjedd i Ballangen bør vi ta et skritt tilbake, og revurdere om vi vil gi vekk strømmen vår og hvem vi skal gi den til. I dag overlater vi til kommunene å hanskes med noen av de største selskapene i verden. Det har de ikke muskler til, sier Jon Ramvi i Blockchangers.
Ballangen kommune ga bort en tomt på 600 mål for å få verdens største datasenter til kommunen. Men ett år etter er tomta havnet i hendene på et kanadisk Bitcoin-firma, uten at kommunen har fått verken inntekter eller arbeidsplasser.
Illustrasjon: KOLOS NORWAY / HDR
