– Barnas stemme blir ikke hørt

– Alle barnefordelingssaker skjuler en betydelig konflikt der mellom to foreldre. Ofte fører det til at foreldrenes maktkamp overkjører barnas rettigheter. Det sier en av forfatterne bak boken Barnefordeling i domstolen, Fritz Leo Breivik.

Sammen med sin kone, Kate Melvik og Universitetsforlaget utgir han i dag boken, som først og fremst er ment for å skape debatt rundt dagens håndtering av barnefordelingssaker.

– Vi ønsker å sette søkelys på barnas rettigheter i barnefordelingssaker, og problematikken rundt at barnas stemme ofte blir oversette, sier Breivik om målet med boken.

Loven strider mot barnas beste

Ifølge Breivik er et av problemene i dag at slike saker går inn under to lover som er i utgangspunkt begge skal ivareta barnets beste.

• LES OGSÅ: Fylkesmannen: – Barna lider

På samme tid strider disse to lovene mot hverandre, og paradoksalt nok kommer barneloven ofte i strid med nettopp barnets beste.

I dag vurderes barnefordelingssaker både ut ifra barneloven, som ivaretas av tingretten, og barnevernsloven. Ifølge boka må det i mange saker mye til for at retten til samvær skal frafalle, og ofte er det her barnas interesse blir oversett.

– I saker der barneloven og barnevernet kommer i strid med hverandre er det i de aller fleste tilfeller barneloven, med tingretten i ryggen, som trekker det lengste strået.

– Foreldre og advokater overkjører oftest barnas stemme i saken, og mange barn blir derfor offer for disse lovene, som i utgangspunktet er ment for å ivareta deres rettigheter, sier Breivik til NRK.

– Tvilen kommer foreldre til gode

Boken omhandler flere konkrete historier fra foreldre som føler seg urettferdig behandlet av rettsapparatet i barnefordelingssaker. I mange av sakene har vold vært et argument i barnefordelingen, men også i slike saker blir ofte barna taperne.

– Også i saker der det er påstand om vold fra en av foreldrene blir ikke barnas beste ivaretatt. Vi har flere eksempler i boken der foreldre som har omsorg for barnet kjemper hardt for beskyttelse, men hvor barneloven og retten til samvær overordnes barnas beste.

Han viser til at det ofte er problematisk for bostedsforeldre å fremlegge bevis for vold som har skjedd under samvær.

– Det er vanskelig å fremlegge bevis i slike saker, og da lar gjerne domstolen tvilen komme foreldre som er beskyldt for vold til gode, fremfor å la tvilen gå i barnets favør, mener Breivik.

Han utelukker ikke at kjennskapen til problematikken i domstolene også kan føre med seg mørketall, hvor foreldre unnlater å ta barnefordelingssaker til retten.

– Det er vanskelig å si, men det kan trolig forekomme mørketall i den forstand at mange ikke ønsker å ta konflikten opp til domstolen i frykt for hvordan behandlingen blir praktisert.

Lover endring i praksisen

Til daglig jobber de to forfatterne som førstelektorer i henholdsvis journalistikk og sosiologi ved Universitet i Nordland.

Boken er ment å være en fag- og debattbok, hvor faget. barnevern møter journalistikk og spissformuleringer. For det er debatt de ønsker å skape – og Breivik har en klar tanke om hvilken utfall han i praksis ønsker av boken.

– Vi ønsker i første omgang debatt rundt dagens praktisering. Vår mening etter å ha arbeidet med denne boken er at barnefordelingssaker må ut av domstolen, sier han til NRK.

Han begrunner det med at det slik det er i dag er for lite kompetanse inne i bildet når slike alvorlige saker blir behandlet.

– Vi etterlyser mer barnefaglig kompetanse og en behandlingsprosess som tørr å gå mer bak fasaden på enkeltsaker, sier Breivik.

Allerede før lanseringen tirsdag ettermiddag har boken vekket oppsikt – både i media og blant foreldre og pårørende som har kjennskap til problemstillingen.

– Vi har fått mange henvendelser, både fra media og fra foreldre og pårørende som har vært eller er i lignende situasjoner. Det er fint at boken engasjerer, sier forfatteren.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Inga Marte Thorkildsen er en av de som allerede har fått øynene opp for boken, og erkjenner at ekteparet trolig har rett i sin kritikk.

– Vi har gjennomgått dommer systematisk og ser en del av de samme mønstrene. Særlig i voldssaker mener vi at terskelen for å gi samvær med tilsyn er for lav, sier hun til VG.