– Vi skulle selvfølgelig vært der. Men vi starter 18 dager etter planen. Vi har tatt igjen en uke, og regner med å være fremme rundt den 19.–20. og 21. desember, sier Jacob Meland til NRK.no på satellittelefon om lag 20 mil fra selve polpunktet.
Mens andre ekspedisjoner har brutt, og tydd til flyhaik for å rekke fram til 100-årsjubileet på polpunktet, går Ottar Haldorsen og Jacob Meland med pulker på over 100 kilo på slep på 16. døgnet. I 3.200 meters høyde.
Ville ikke tatt fly
– Det finnes mange måter å gjøre dette på. At deler av Ulvang-ekspedisjonen velger å ta fly, har sikkert med sponsorene å gjøre. Det er viktig å komme seg på tv. Vi velger å stå hele distansen – uten hjelp, sier Meland.
Helgelendingene er den eneste ekspedisjonen som går uten forsyninger underveis, og uten bruk av seil på vei mot Sydpolen.
– Det er i Amundsens ånd!, mener duoen.
Skjeen frøs fast til leppene
Akkurat nå er det strålende vær med sol og 25 minusgrader. Slik har det ikke vært hver dag.
– Vi har hatt mye ulikt vær. Det var flere dager i total white-out hvor sikten var null. I tillegg var det bikkjekaldt. Vi vet ikke hvor kaldt det var, for temperaturmåleren sluttet å fungere. Alt frøs i det øyeblikket vi fikk det tinet. Da vi skulle spise frøs skjeene fast til leppene våre, forteller Jacob Meland.
Bortsett fra dårlig vær og småskader, har duoen så langt ikke hatt noen store trøbbel.
Tålmodighet en dyd
Ifølge makkerne er tålmodighet det viktigste på en sånn tur.
– Vi har 170 kilometer igjen til polpunktet. Og når vi kommer fram har vi 1200 kilometer igjen for å komme oss ut på andre siden.
Meland og Haldorsen er ekstra spente på tilbaketuren.
– Etter polpunktet skal vi ta i bruk kite-seil. Det blir ei utfordring. Fram til polpunktet håper vi på minst mulig vind, etterpå få vi håpe på mye vind. Det kan gå fort dersom vi få får god seilvind.
Men enn så lenge er det tunge tak med ski og staver som gjelder.
Ingen smørmangel på Sydpolen
– I går gikk vi 31,5 kilometer. Stemninga var god og kroppene fungerte. Vi spiser godt og skal ikke klage, sier Jacob Meland.
Og i motsetning til smørhungrige nordmenn, har turkompisene i Antarktis smør i store mengder.
– Ha, ha, ja her på Sydpolen har vi smør nok. Vi har mange kilo smør og flere liter med olje. Så mye at Ottar her i bakgrunnen gjør brekningstegn, ler Jacob fra Sydpolen.
Kveldsstundene i teltet går med til å fantasere om mat.
– Det vi savne mest er julemat. Vi fantaserer om bugnende julebord, ler Jacob.
No country for old men
Da helgelendingene fra Lovund og Leirfjord lå i hardtrening hjemme i Norge var håpet å nå fram til polpunktet til 14. desember. Men håpet brast da de måtte vente på fly til Antarktis i Chile. Og da de kom fram til Union Glacier i Antarktis måtte de vente på fly til startpunktet ved Axel Heiberg-breen. 26. november kunne de endelig ta av sted.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
En guttedrøm
I 1911 konkurrerte de to polfarerne engelskmannen Robert Scott og nordmannen Roald Amundsen om å bli første mann på Sydpolen. Amundsen med sine menn og sine hunder kom først den 14. desember 1911.
Det er en ni år gammel drøm som går i oppfyllelse for Ottar Haldorsen.
– Jeg begynte å tenke på Sydpolen da jeg krysset Grønland på ski. Da ble det neste målet i Antarktis.
De skal gå både frem til Sydpolen og tilbake på ski over to måneder.
– Dette er en tur som få nordlendinger har gjort. Vi går både inn og ut igjen, hele veien. Full kryssing av Sydpolen er ikke det enkleste i verden.
En slik tur er kostbar, og ligger på omtrent 1 million kroner. 300 000 har de lagt ut selv.
– Vi har noen gode sponsorer som har kastet seg med på dette spennende prosjektet, og håper på å få dekket inn det meste.