Hopp til innhold

– Vi forskere har spurt oss selv: «Hæ!? Hvorfor i alle dager skjer dette?»

Et mystisk vindfenomen har fått forskere over hele verden til å klø seg i hodet. – Hvis vi får mye rart vær i vinter, kan dette være én del av forklaringen, sier klimafysiker.

A predictable pattern of winds in the stratosphere recently changed in a way scientists had not seen

Et forutsigbart mønster av vinder i stratosfæren har uventet endret oppførsel.

Foto: NASA

I 60 år - helt siden man først begynte å kartlegge det globale vindmønsteret på 1950-tallet - har et helt spesielt vindfenomen gått jevnt og trutt.

Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Hallvard Samset ved CICERO er én av forskerne som har klødd seg en del i hodet over et vindfenomen som har tatt en uventet vending.

Foto: CICERO / CICERO

Like forutsigbar som pendelen i bestefars gamle klokke, har vindmønstret gjentatt seg hver 28.-29. måned, med nesten overraskende lite variasjon. Tikk, takk, tikk, takk.

Forskere har visst om fenomenet, men ikke viet det så mye oppmerksomhet. Det «mystiske» vindmønstret har liksom alltid vært der, og ikke gjort så mye ut av seg.

Inntil nå.

– Den beste setningen vi forskere vet, er «Hæ!? Hvorfor i alle dager skjer dette?». Akkurat nå er det mange som klør seg i hodet. Det hele er veldig mystisk, sier klimafysiker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO Senter for Klimaforskning, som har skrevet et blogginnlegg om hendelsen som har vært gjenstand for diskusjon blant forskere i det siste.

Kan påvirke jetstrømmen

Det som har skjedd er litt komplisert, så prøv å heng med.

Fenomenet det er snakk om, bærer det noe vanskelige navnet «kvasi-bienniale oscillasjon», forkortet QBO. «Kvasi-biennialt» betyr «nesten toårig». Mens de fleste vindmønstre følger året, gjør ikke dette det, men i stedet en syklus på litt mer enn to år.

I toppen av stratosfæren, cirka 35 kilometer opp i lufta, dannes det en jevn, vestlig vind som går rundt ekvator. I løpet av en periode på rundt 14 måneder, synker den til 20 kilometers høyde. Den blir svakere og svakere, før den til slutt opphører.

Samtidig etablerer en ny vind seg høyere opp, denne gangen mot øst. I likhet med sin slektning, synker den ned til 20 kilometers høyde, før den ebber ut.

Denne syklusen har gjentatt seg gang på gang, så lenge forskerne har vært i stand til å måle vindaktivitet så høyt oppe i atmosfæren.

– Fenomenet er med på å flytte energi fra ekvator oppover mot polene. Den kan blant annet være med på å påvirke jetstrømmen, som er grunnen til at vi har så mye forskjellig vær i Norge. Får vi mye rart vær i vinter, kan årsaken altså være det som nå har skjedd med QBOen, forteller Samset ved CICERO.

3D-visualisering QBO-vindene. Vestgående og østgående strømmer vist med rød/blå farge.

Fikk «hikke»

Det var da forskere ved NASA i år tok en nærmere titt på hvordan QBOen hadde utviklet seg, at de oppdaget noe uventet. Den taktfaste og forutsigbare «klokka» hadde fått hikke.

– Det de så, var at den vestgående vinden hadde dannet seg på toppen som vanlig, for så å dele seg i to på tur nedover. Som en sandwich. Den ene fortsatte turen nedover, mens den andre snudde og gikk oppover igjen. Dette er noe man aldri har sett før.

Den nye situasjonen vedvarte et halvt års tid. Vel oppe, fortsatte vinden nedover igjen, og har siden juli oppført seg normalt. Resultatet ble en slags dobbelt-periode av vestlige vinder i nedadgående retning. Eller som Samset så treffende beskriver det:

Det blir litt som om pendelen på bestefarsklokken vår starter ytterst til venstre, svinger halvveis ned mot høyre, og så brått snur.

Kan ha betydning for været på kloden

To artikler i respekterte forskningsmagasin har i høst sett nærmere på det som har skjedd. Én i Science, og en i Geophysical Research Letters.

NASA-forsker Paul Newman, hovedforfatter bak sistnevnte, kaller den kvasi-bienniale oscillasjonen for «stratosfærens Old Faithful», med henvisning til geysiren i Yellowstone som på Wikipedia omtales som «en av de mest forutsigbare geofysiske fenomenene på jorda». Siden 2000, har den hatt utbrudd hvert 44. til 125. minutt.

– Hvis «Old Faithful» plutselig hadde stoppet sine utbrudd en hel dag, ville vi virkelig lurt på hva som skjer under bakken, sier Newman.

Ifølge NASA har QBO stor innflytelse på forhold i stratosfæren. For eksempel svinger mengden ozon ved ekvator med 10 prosent i takt med vindretningene, og har også innvirkning på det polare ozonlaget.

– Mange forskere som ikke har vært klar over QBOen, har plutselig blitt veldig interessert i den. Dette er et av fenomenene som vi egentlig ikke vet så mye om, men som kan være en viktig del i puslespillet for å forstå forhold i atmosfæren, sier Bjørn Samset.

Visualisering av den kvasi-bienniale oscillasjonen

Visualisering av QBO viser at ting har vært ganske regulært i lang tid. Nå er mønsteret brutt.

Foto: Wikipedia.org / Wikimedia Commons

Mange teorier

Ingen har kommet fram til et klart svar på årsaken til «vind-hikket», selv om det ikke har manglet på teorier. Newman peker for eksempel i sin artikkel på den kjempesterke El Niño-episoden i Stillehavet, som vi la bak oss i år.

Vinder på jorda

Vindene i atmosfæren kommer blant annet av ujevn oppvarming av jordens overflate.

Foto: https://earth.nullschool.net/

Dette kan ha ført til en veldig høy temperatur på jordens overflate, som i sin tur kan ha bidratt til å lage litt liv og røre oppover i atmosfæren. Varm luft er som kjent lettere enn kald luft. Det gjør at den stiger oppover, og gir sitt bidrag til det globale vindmønsteret.

En sterk El Niño var det imidlertid på 1990-tallet også, uten at det så ut til å påvirke vindene i stratosfæren noe nevneverdig, bemerker Bjørn Samset i sitt innlegg.

En annen observasjon som forskerne har gjort, er at de unormale vindene er ganske jevne i styrke gjennom samtlige av de aktuelle månedene, noe som kan tyde på et unormalt bevegelsesmønster lenger ned i atmosfæren.

– I det store og hele er dette veldig spennende. Hva i alle dager er det egentlig som foregår?, spør Samset, og legger til at dette er komplekse systemer.

Kan være en viktig brikke i et større puslespill

Han har ikke selv noen klar formening om årsak, men er klar på at dette har skjedd av en grunn. For ingenting i naturen er tilfeldig.

– Alt som skjer i atmosfæren, har sitt utspring nede på bakken. For det er her energien kommer fra, bemerker Samset, som mener det også vil være naturlig å stille spørsmål ved om dette kan ha sammenheng med pågående klimaendringer.

Kan «hikket» ha en dypere betydning, for eksempel som et hint om at global oppvarming alt påvirker stratosfæren mer enn vi har trodd?

FRA BLOGGINNLEGGET TIL SAMSET

I beste fall kan dette være én av puslespillbrikkene som kan gjøre oss i bedre stand til å varsle været.

– I dag sliter vi med å gi gode sesongvarsler. Det er ikke utenkelig at QBOen kan ha en kobling til været. Klarer vi å se hva denne koblingen er, vil det kunne gjøre oss i stand til å varsle været bedre.