Pårørende etter Utøya: – Venner av avdøde får ikke nok hjelp

Støttegruppa etter 22. juli får kritikk for dårlig oppfølging av pårørende som ikke er nær familie av de som ble rammet av terroren. – Det er utrolig mye man går gjennom når noe så grusomt skjer. I Norge har vi ikke opplevd mye som likner på 22. juli, sier Eirill Teigstad.

Eirill Teigstad/Utøya

– I USA får folk rett hjelp i ettertid. Det får vi ikke i Norge. Vi har ikke opplevd så mye som likner på 22. juli, sier Eirill Teigstad.

Foto: Grøtt, Vegard/Kaja Staude Mikalsen / NTB scanpix/NRK

Eirill Teigstad har siden 2011 hatt diagnosen Posttraumatisk Stresslidelse. Etter tragedien 22. juli mistet hun to gode venner, og lidelsen ble forverret.

Hun mener at oppfølgingen av pårørende som ikke er nær familie nedprioriteres, og at norsk helsevesen ikke kan nok om alvorlige angstlidelser.

– Det er utrolig mye man går gjennom når noe så grusomt skjer. Mange tilbud har vært rettet mot dem som har vært i nærmeste familie og dem som har overlevd. De som går under kategorien venn, blir gjerne litt tilsidesatt fordi man fort tenker at de ikke var så nært innpå den personen som familien var, sier Teigstad.

– I Norge er vi ikke vant

Da angsten kom igjen etter 22. juli visste Eirill Teigstad fra Bodø hva den var og hvorfor den kom.

Men andre som ikke har fått diagnosen, vet kanskje ikke vet hvordan posttraumatisk stresslidelse er og får derfor ikke riktig behandling. Det er Eirill Teigstad bekymret for.

– I Norge er vi ikke vant med at dette er noe folk får. I USA har de veteraner som kommer hjem fra krigen, og av og til er det en eller anna tulling som går løs på en skole med et våpen. Da blir de veldig vant med å takle slike situasjoner, sier Teigstad.

Hun er opptatt av at folk ikke bare trenger hjelp og støtte, de trenger korrekt hjelp.

– I USA får folk rett hjelp i ettertid. Det får vi ikke i Norge. Vi har ikke opplevd så mye annet som 22. juli, sier Teigstad.

(saken fortsetter under bildet)

Dag André Anderssen

Dag André Anderssen

Foto: AUF

Korrekt behandling

For Teigstad er det veldig viktig at man i behandlingen av posttraumatisk stress går i dybden, og at folk skjønner grunnen til at de etter traumatiske opplevelser får mareritt eller konsentrasjonsvansker.

– Vi må sette mer fokus på etterreaksjonene vi får. Både sorgen og faktumet at det er en traumatisk opplevelse. Folk trenger å vite at etterreaksjonene ikke er unormale, dette er en helt menneskelig og vanlig reaksjon som alle kanskje opplever i løpet av livet, sier hun til NRK.

Da Teigstad fikk beskjed om skyting på Utøya sendte hun med én gang melding til vennen sin i AUF. Han svarte kort at han hadde det bra. Men, tjue minutter senere var han skutt.

Dag André Anderssen har ansvar for støttegruppen etter 22. juli-hendelsene i Nordland. Han har stor forståelse for frustrasjonen til Teigstad. Han mener tilbudet må forbedres.

Vanskelig å nå ut

– Hvorfor er det sånn at hjelpen bare skal komme til familiemedlemmer? Hvorfor er det bare overlevende og familiemedlemmer som er tillatt å ha slike reaksjoner? Det er en selvfølge at gode venner av dem vi mistet på Utøya og i regjeringskvartaler selvfølgelig vil få slike reaksjoner, sier Anderssen.

Han mener det er utfordrende å få spredd kompetansen omkring posttraumatisk stress ut i distriktene.

– Det er egentlig kommunen og helsevesenet sitt ansvar å ta vare på disse menneskene og gi dem et tilbud. Det er veldig mange gode fagmiljøer, men det er langt fra dem å nå ut til hver enkel kommune i Norge. Der ligger en del av utfordringen, det å få kunnskapen ut i helsetjenestene i distriktene, sier Anderssen.

(saken fortsetter under bildet)

Video Forsker Tine Jensen om 22/7

– Vårt ønske er at vi hele tiden forbedrer tjenestetilbudet, sier forsker og psykolog Tine Jensen.

Foto: Nyhetsspiller

– Tilbudet kan bli bedre

Tine Jensen er psykolog og forsker ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun mener at helsevesenet er godt utbygget og har god kompetanse til å behandle traumatiserte. Men hun ser også forbedringspotensialet.

– Det er noe av grunnen til at vi nå har startet et stort implementeringsprosjekt i hele Norge hvor vi lærer opp behandlere i barne- og ungdomspsykiatrien til det vi kaller traumefokusert kognitiv adferdsterapi. Det er en metode som har vist seg å gi gode resultater for behandling av posttraumatisk stresslidelse.

Jensen forteller at hun ser at folk i helsevesenet vil lære mer slik at de kan behandle flere.

– Vårt ønske er at vi hele tiden forbedrer tjenestetilbudet, og vi ser også at det er stor villighet og ønske blant behandlere i hele Norge til å bli flinkere på akkurat det, sier Jensen.