Hopp til innhold

Professor i sykepleie: – Sykepleierne må ta ansvar for at pasienter får en verdig død

Ekspert på etikk i helsevesenet mener familien i Bodø, som opplevde at farens livstestamente ikke ble respektert, ble utstatt for et overgrep. – Det er deres liv og deres død, og ønskene skal respekteres, sier hun.

Professor Berit Støre Brinchmann

ET OVERGREP: Berit Støre Brinchmann er en av landets fremste eksperter på etikk i helsevesenet. Hun mener familien i Bodø, som opplevde at farens livstestamente ikke hadde noen betydning, ble utstatt for et overgrep.

Foto: Einar Breivik / NRK

Berit Støre Brinchmann er professor i sykepleie, med særlig kompetanse i helseetikk. Hun mener familien i Bodø, som opplevde at farens livstestamente ikke ble respektert, ble utstatt for et overgrep.

– Jeg tenker at dette er veldig trist. Pasientens rett til selvbestemmelse er krenket. Her var det en pasient som hadde vært opptatt av disse spørsmålene hele sitt liv. Og når han ikke blir respektert, hvem skal da bli respektert, spør Brinchmann.

Hun mener at slike avgjørelser i dag lett blir for personavhengig, og for medisinskfaglig tunge.

– Dette er en etisk avgjørelse. Det er ikke bare snakk om medisinsk behandling eller ikke. Andre yrkesgrupper er også viktig i denne sammenhengen, og kanskje særlig sykepleiere i tillegg til leger.

– Leger har det medisinskfaglige ansvaret. Men disse avgjørelsene bør ikke tas av leger alene. Helsepersonell må diskutere disse spørsmålene med pasient og pårørende. Noen ganger skal vi være pasientens advokat, legger hun til.

Må kunne takke nei til behandling

Det er deres liv og deres død, og ønskene skal respekteres.

Berit Støre Brinchmann

Nå ber hun leger og sykepleiere om å bli flinkere til å ta opp disse vanskelige spørsmålene med pasientene, og få inn ønskene i journalen.

– Dersom det står i journalen hva en pasient ønsker, da er det juridisk bindende. Både fastleger og helsepersonell på sykehjem og sykehus bør snakke med pasientene om deres ønsker ved livets slutt, før de blir så skrøpelige at de ikke er i stand til det. Og hele tida skal det skrives inn i journalen. Så har selvfølgelig alle, også eldre mennesker, lov til å ombestemme seg.

Retten til å dø på en verdig måte står sentralt i sykepleieetikken.

– Helsepersonell må ikke være mistenksom i forhold til hva pasient og pårørende ønsker. Det er deres liv og deres død, og ønskene skal respekteres. Og da understreker jeg at vi ikke snakker om aktiv dødshjelp. Men at pasienten for eksempel skal kunne takke nei til en tøff behandling som kan føre til et langt sykeleie.

Brinchmann mener dette først og fremst handler om å respektere de pasientene som ikke ønsker livsforlengende behandling.

– I tillegg er det meningsløst å bruke mye økonomiske ressurser som kunne ha gått til andre, når pasienten ikke ønsker behandling.

– Bør engasjere seg mer

Laila Wilhelmsen

BØR LÆRE AV HISTORIEN: Laila Wilhelmsen, leder i Nordland sykepleierforbund, mener helsevesenet er nødt til å lære av historien til Bodø-familien. – Vi har noen yrkesetiske retningslinjer som er veldig viktige, sier hun.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Lederen i Nordland sykepleierforbund, Laila Wilhelmsen, sier sykepleierne er villige til å ta mer ansvar, men påpeker at de i dag ikke alltid blir tatt med på råd. Hun mener helsevesenet er nødt til å lære av historien til Bodø-familien, som opplevde at farens ønsker for avslutninga på livet ikke ble hørt.

– Vi har noen yrkesetiske retningslinjer som er veldig viktige. Der står det blant annet at vi har ansvar for å ivareta pasienten sin rett til medbestemmelse, sier hun.

Hun mener det ikke er lett for sykepleiere å skyve ansvaret over på legen.

– Men det er noe med disse samarbeidslinjene som ikke fungerer like godt over alt, disse møtepunktene hvor sykepleiere og leger diskuterer disse typer spørsmål.

– Bør sykepleierne engasjere seg mer?

– Ja, absolutt, avslutter Wilhelmsen.