Forsker Ketil Hylland frykter at kjemikalier og medisinrester fra sykehusene går ut i det offentlige avløpssystemet. I går kom avsløringene om at kloakk fra 1,5 millioner mennesker – nærmere en tredjedel av Norges befolkning havner rett i sjøen. Alle sykehusene i Nord-Norge er koblet til det offentlige avløpsnettet.
Marinbiolog og toksikolog Ketil Hylland ved Universitetet i Oslo mener utslipp herfra burde renses separat.
– Alt som ikke er husholdninger, som sykehus og industri, burde holdes ansvarlig for å rense sitt eget avfall og ikke belaste kystmiljøet. En del sykehus har sine egne renseanlegg, og det burde det vært krav til, sier han til NRK.
– Selv lave konsentrasjoner kan påvirke
Forskeren er bekymret for hva som kan skje med livet i havet, dersom medisinrester og farlige kjemikalier fra sykehusene sendes ut i offentlig kloakknettet.
– Det er molekyler som er laget for å være effektive. Og de virker også på organismer ute i havet. Selv lave konsentrasjoner kan påvirke fisk til å oppføre seg annerledes, slik at de lettere blir et bytte.
– En grunnløs frykt
Men dette er grunnløs frykt, mener drifts- og eiendomssjef ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Gina Marie Johansen. Hun forteller at alle sykehusene i regionen er miljøsertifisert har gode rutiner på farlig avfall, enten det er radioaktive stoffer, medisinrester eller kjemikalier.
– På UNN sikrer vi at legemidler, formalin, oljeutslipp og fett ikke havner i avløpet. Nå er det menneskelig å feile, men vi vet at dersom avvik skjer, håndterer vi det. Meg bekjent finnes det ikke slik avvik ved UNN, hun.
- Les også: Innbyggerne må ta regninga
- Les også: MDG vil ta kloakkutslippene til Stortinget
Medisinrester fra husholdninger går ut i avløpet når det passerer gjennom kroppen på brukeren. På sykehusene er konsentrasjonen av folk som bruker medisiner større og dermed også utslipp av slike rester større. Gina Johansen mener dette er utfordringer som vi må ta i fellesskap her til lands.
– Det er et aspekt som hele samfunnet, både sykehusene og storsamfunnet har som utfordring. Men at dette er viktig å drøfte og diskutere, er jeg enig i, sier hun.