Boka «Blodsporet»er skrevet av journalist Espen Eidum fra Narvik som i tre år har undersøkt svenske, norske og tyske arkiver i leting etter sannheten om hvordan tyskerne fikk inn forsyninger til fronten i Narvik i 1940.
–Tyskerne brukte den svenske jernbanen i stor stil mens kampene pågikk. Virksomheten var mye mer omfattende enn historikerne har vært klar over, sier Eidum til Dagbladet.
I boka dokumenterer han hvordan svenske myndigheter allerede i oktober 1940 forsøkte å overbevise norske myndigheter i London og Stockholm om at det faktisk ikke ble tillatt sendinger av soldater og våpen gjennom Sverige. Men at sannheten var en helt annen.
Svenskene ville ikke snakke om det
Kona til Espen Eidum har svenske aner, og ideen til boka kom under et besøk på et bygdemuseum i Bastuträsk. Utstillingen tok for seg tyske tog gjennom Sverige under den andre verdenskrig.
– Jeg ble nysgjerrig og begynte å spørre ulike svensker om dette. Men ingen ville utdype det. De sa bare «hämskt» (forferdelig), sier Eidum.
Prestisje
Ifølge boka ble den svenske ambassadøren i Berlin innkalt til den tyske utenriksministeren som i klartekst fortalte ham at Adolf Hitler personlig ytret ønske om å få sende tre tog med 30-40 plomberte vogner gjennom nøytrale Sverige. Det ble ikke lagt skjul på at Hitler satset mye prestisje på en seier i Narvik.
Tyskerne argumenterte overfor svenskene med at de hadde sårede ved fronten, og at de derfor trengte å få sendt inn sanitetssoldater, mat og medisiner. Ifølge regnestykkene til Eidum kom det imidlertid 17 soldater per hver sanitetssoldat med togene som gikk til Norge.
Uttrykte hat
Eidum skriver at svenskene åpnet for enda mer togtrafikk gjennom Sverige til Narvik i det krigen om Narvik var tapt. Fram til august 1943 rullet det tyske tog fra Sverige til Oslo, Trondheim og Narvik, over grensen i nord. Også norske fanger skal ha blitt sendt med tog til konsentrasjonsleire i Tyskland da togtrafikken
var på sitt høyeste nivå.
I boka er det tatt med et brev statsminister Johan Nygaardsvold (Ap) skrev til den partifellen Anders Frihagen i Stockholm nyttårsaften 1940. I brevet ba Nygaardsvold Frihagen om å henvende seg til den svenske statsministeren Pehr Albin Hansson.
I brevet skrev også Nygaardsvold at det er ingen, ingen, ingen jeg hater så flammende og så vilt som Sverige - og det er hans (Hanssons) skyld.
Brevet ble aldri vist til den svenske statsministeren.