Norske sauer føder for mange lam

Potente værer og fruktbare sauer - det høres ut som en drøm for en sauebonde. Men for mange begynner situasjonen med høye lammetall å utvikle seg til et mareritt.

Stadig flere søyer får store lammekull, noen så mye som sju lam. Det kan føre til store skader hos dyrene. Veterinær Per Gunnar Karlsen i Saltdal er bekymret for utviklingen, og mener det er på grensen til dyreplageri.

– Det avles altfor hardt på norsk sau, sier han.

– Sauen er ikke bygd for å ha mer enn to, maksimalt tre, lam.

– Negativ utvikling

Den erfarne veterinæren har de siste årene opplevd store skader på sauer på grunn av for store kull.

– Jeg ser en negativ utvikling blant sauene rundt omkring. Jeg har sett en økt frekvens av bukbrokk og mellomgulvsbrokk de siste årene, og det tror jeg nok har sammenheng med økt lammetall, sier Karlsen, som selv har opplevd å måtte avlive dyr som følge av dette.

- En sau vi opererte i vår hadde en brokk som var helt nede på bakken. Brokken lå helt ned på bakføttene. Fra den dro vi ut fire store levende lam. Sauen måtte avlives etterpå. Den hadde så store skader at det ikke var forsvarlig å la den være i live.

Store kull

Fredrik Støvset, sauebonde fra Skjerstad i Bodø, opplever selv å få for store lammekull.

- En fikk seks, fire fikk fem, seks fikk fire, mens storparten av søyene fikk tre lam, sier han.

Støvset synes ikke noe om å få så store kull.

– Jeg synes dyreetisk det er helt forkastelig. Det er en belastning for sauen og en belastning på bonden. Jeg vil gå så langt som å si at det er dyreplageri.

Støver er selv styremedlem i Salten værring, som leier ut værer og selger værlam til bønder for paring. – Men jeg synes nå vi må stoppe opp og tenke oss om litt, og heller bruke værer som ikke skårer så høyt på befruktning, sier Støver til NRK.

Ønsker mange lam

Årsaken til de store kullene er at hvit norsk sau ble krysset med den finske landrasen for tretti år siden. Men Thor Blichfeldt, avlssjef i Norsk Sau og Geit (NSG), synes ikke store kull er noe stort problem.

– Fire fem lam ønsker vi ikke, men vi vil gjerne ha mange lam. Det er et arbeid som har pågått i femti år. Da var det veldig få, og vi har jobbet med å øke antallet. Vi drevet stødig avlsarbeid i femti år for å få det til. Da er det mulig noen får litt for mange, men de fleste er fornøyd med det lammetallet de får, sier Blichfeldt.

Han avviser at det drives uforsvarlig.

– Vi er jo under tilsyn hele tida, enten det er mattilsynet eller rådet for dyrevernetikk. Ingen ting tilsier at det vi driver med ikke er dyrevernsmessig forsvarlig.

– Elendighetsbeskrivelse

Blichfeldt mener virkeligheten er en ganske annen enn den veterinær Karlsen beskriver.

– Jeg tror en dyrlege midt i lammetida, som reiser rundt og kun ser elendighet, også har litt lett for å komme med en slik elendighetsbeskrivelse, sier han, og legger til:

– Det er ikke lenge siden jeg besøkte fem produsenter og så over 1000 sauer. Ikke mange av disse hadde det dårlig, sier han.

• Les mer: Tidenes lamming
• Les mer: Vil skyte kongeørn i Saltdal

Håper på normalisering

Veterinær Per Gunnar Karlsen avviser at han har latt seg rive med.

– Jeg har holdt på i over tredve år, og lar meg ikke så lett rive med følelsesmessig sånnsett. Men jeg ser det jeg ser. Det er en negativ utvikling hos sauene rundt omkring, sier veterinæren.

Han håper Blichfeldt og avlsrådet i NSG endrer mening.

– Jeg håper de prøver å reversere utviklinga slik at man får tilbake et normalt lammetall. Og jeg vil ikke kalle det å gå 50 år tilbake i tid. Jeg vil kalle det å følge dyreetiske retningslinjer.

• Les mer: Røde lam vekker oppsikt
• Les mer: Bonde dømt for utsulting av dyr