Hopp til innhold

– Skummelt å brennmerke fastleger som mulige spioner

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Instituttet, Julie Wilhelmsen, sier det pågår mer russisk spionasje i dag enn for fem år siden, men advarer mot å mistenkeliggjøre fastleger som mulige spioner. – Vi vil ikke bli et land som Russland og male fanden på veggen.

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Insitutt (NUPI), Julie Wilhelmsen, er på generelt grunnlag betenkt over påstander om spionasje uten åpne kilder.

Foto: Nupi

Før helga omtalte NRK dokumentaren «Slik jobber russisk etterretning i Norge» der det hevdes at flere fastleger i Nord-Norge er mistenkt for å være spioner for Russland og utlevere sensitive personopplysninger om forsvarsansatte.

Nordland legeforening har reagert kraftig på påstandene og bedt om at de trekkes tilbake eller må dokumenteres bedre.

– Skummel samfunnsutvikling

Også seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Insitutt (NUPI), Julie Wilhelmsen, er betenkt over påstandene.

– Det er skumle tider når man kan komme med slike påstander uten å begrunne det på ordentlig vis, sier Wilhelmsen, som blant annet har russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som et av sine spesialområder.

Hun sier hun ikke har grunnlag for å kunne si om påstandene er riktige eller ikke, men sier man generelt bør være ytterst forsiktig med å kalle folk for spioner.

– Vi vil jo ikke bli et land som Russland og male fanden på veggen. Å brennmerke fastleger som spioner er en farlig samfunnsutvikling. Vi lever i en demokratisk stat og da bør man være forsiktig med å trekke konklusjoner før man har solide bevis.

Hun er selv nektet innreise til Russland fram til 2019 for sitt forskningsarbeid og mener man bør være klar over at det foregår spionasje i Norge, men oppfordrer til varsomhet i omtale av mistenkte spioner.

– Vi lever i en tid hvor det foregår mer spionasje og overvåkning fra russisk side enn for bare fem år siden. Det er en realitet. Norge er et NATO-land og det er en veldig spent sikkerhetspolitisk situasjon mellom Russland og Vesten. Men vi bør være veldig sikre før vi går ut i offentligheten og peker på mulige spioner.

Kjetil Stormark

Journalist og forfatter Kjetil Stormark, vil ikke trekke tilbake påstandene og sier han gjerne skulle publisert enda mer informasjon.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Hevder å ha solide kilder

Det er nettstedet Aldrimer.no, som skriver om norsk forsvar og sikkerhet, som står bak dokumentaren.

Der hevdes det blant annet at det er sikkerhetsoffiserer i Forsvaret som har fattet mistanke til fastleger i Nord-Norge og meldt inn til politiet at flere leger trolig arbeider for russisk etterretning, men at det er usikkert om sakene har ført til konkrete etterforskningsskritt.

Journalist og forfatter, Kjetil Stormark, som står bak dokumentaren, sier de har gjort grundige etiske vurderinger før publiseringen.

– Det ville ha vært helt feil å tilbakeholde opplysningene av frykt for at de ville vekke reaksjoner. Jeg er overhodet ikke enig i at vi stempler fastleger som yrkeskategori på noen måte, sier Stormark, som mener de har vært nøkterne i fremstillingen av saken.

Han sier de har lagt ned mye arbeid i saken og er sikre på at det kildematerialet de har innhentet.

– Vi har arbeidet med denne saken i over ett år. Det er naturlig å utvise særskilt aktsomhet i saker der det kun foreligger et mistankegrunnlag, men i dette tilfellet er mistankegrunnlaget såpass solid at sakene er kjent på ganske høyt ledernivå i både Forsvaret og politiet, hevder Stormark.

Han vil ikke ta selvkritikk og sier de gjerne skulle ha publisert enda mer informasjon.

– Dersom jeg skal ta selvkritikk på noe, er det at vi ikke gjengir mer og har bredere kapasitet til å følge opp en del av det vi sitter på av informasjon.

Fjellhangaren Anlegg 96 i Bodø

I følge dokumentaren «Slik jobber russisk etterretning i Norge» spioneres det både på norske forsvarsanlegg og på forsvarsansatte og deres familier.

Foto: Øystein Nygård / NRK

– Spionerer på forsvarsansattes barn og ektefelle

I tillegg til påstander om at flere fastleger mistenkes for å drive spionasje for russisk etterretning, pekes det også på flere andre påståtte måter Russland driver spionasje.

Dette er hovedfunnene, i følge artikkelen:

  • Russisk etterretning kartlegger militært nøkkelpersonell og deres familier i Norge. De jakter på både navn, bilder og opplysninger om bosted, privatøkonomi og helseopplysninger. Kartleggingen omfatter også ektefelle og barn.
  • Informanter rapporterer om bevegelsene til marinefartøyer og fly ved viktige forsvarsbaser i Norge, som Bodø, Andøya, Ørland og ved Haakonsvern utenfor Bergen.

  • Spesialbygde kjøretøyer sendes inn i Norge for å innhente signaler. Disse kjøretøyene er ofte campingbiler eller biler med campingvogner.

  • Organiserte kriminelle miljøer har etablert seg i Norge og brukes blant annet til å gjennomføre oppdrag for russisk etterretning.

  • Sivile, russiske fisketrålere og fraktfartøyer overvåker militær aktivitet i norsk farvann. Denne virksomheten har også omfattet testskyting med norsk sjømålsmissil (NSM) utenfor Andøya.

Mener nordmenn er et godtroende folkeslag

– Vi nordmenn er et godtroende folkeslag. De fleste vet skremmende lite om metodene som russisk etterretning bruker i Norge og hvordan dette har eskalert i det stadig kaldere sikkerhetspolitiske klimaet. Det er derfor viktig med mer informasjon og sterkere bevisstgjøring, sier Stormark.

Han sier de ønsker å gå ut med denne informasjonen slik at folk blir bevisste på spionasjonen og at privatpersoner ikke havner i en situasjon der de kan bli utnyttet av russisk etterretning.

– Man bør ta innover seg at både PST og Etterretningstjenesten nå definerer russisk etterretning mot Norge som den alvorligste trusselen mot rikets sikkerhet. Dersom man selv sitter på informasjon russisk etterretning definerer som interessant, kan man bli mål for denne virksomheten.Her kan det virkelig straffe seg å være naiv.

Politiets sikkerhetstjeneste ønsker ikke å kommentere de konkrete påstandene som fremkommer i dokumentaren.

– Det pågår ulovlig etteretningsvirksomhet i Norge av flere utenlandske etteretningstjenester, som hele tiden søker å skaffe seg informasjon som ikke er åpent tilgjengelig, men vi vil ikke utdype i detalj hva PST kjenner til om hvordan utenlandske etteretningstjenester jobber i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST (se hele svaret i faktaboksen nederst i artikkelen).

– Skal aldri, si aldri med russerne

John Berg byline

Forsvarsanalytiker John Berg sier russerne er truende til mye, men har ikke hørt om at fastleger utnyttet for å innhente sensitiv informasjon.

Foto: Privat

Forsvarsanalytiker John Berg, er enig i at russerne driver med spionasje på norsk jord, men har ikke hørt om at russerne utnytter fastleger for å innhente sensitiv informasjon om forsvarsansatte.

– Fastleger kan selvfølgelig finne ut svært private opplysninger om folk, men jeg synes personlig det høres litt ute på viddene ut, sier Berg.

Han ønsker også mer konkrete bevis på denne mistanken.

– Det er høres helt usannsynlig ut, så sant det ikke dreier seg om enkeltstående leger, som er fra Russland eller har en eller annen forbindelse til Russland. Men, man skal aldri si aldri med russerne.