– Skulle ønske jeg slapp å barbere meg hver dag

Selv om Christine Marie Jentoft nå er juridisk kvinne, må hun likevel barbere ansiktet sitt hver morgen.

– Det er en unødvendig del av morgenritualet som jeg gjerne skulle vært foruten. Barberingen tar lang tid, og skader huden min, forteller Jentoft.

Hun peker på sosiale forventninger om at kvinner ikke skal ha hår i ansiktet, og synes lite om helseforetak som ikke tilbyr behandling mot uønsket hårvekst.

I nord er det Helse Nord som skal tilby hårfjerning som del av behandlingen til personer som gjennomgår kjønnsskifte. Det gjør de enn så lenge ikke.

– Et slikt tilbud ville bedret livskvaliteten, rett og slett, mener Jentoft.

Ifølge Skattedirektoratet har 490 nordmenn fått juridisk og statlig godkjent kjønnsskifte siden i fjor sommer, skriver VG.

1. juli 2016 ble det nemlig gjort lettere å få innvilget juridisk kjønnsskifte i Norge.

• YTRING: Transkvinner er ikke menn i kjole

Stor belastning

I 2014 godkjente Helse- og omsorgsdepartementet at helseregionene skulle ta ansvar for å tilby slik behandling til pasientene.

At dette ikke er på plass snart tre år senere får leder Tone Maria Hansen ved Harry Benjamin ressurssenter til å reagere.

Ressurssenteret arbeider for mennesker som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme og som gjennomgår kjønnskorrigerende behandling.

– For kvinner i vår gruppe, som kvinner ellers, er det en stor belastning med hårvekst i ansiktet som kanskje må fjernes opptil flere ganger i løpet av en dag. Det går ut over den enkeltes psykiske helse og psykososiale liv.

Dårligere liv

Ved Helse Vest må pasientene påregne syv til 12 måneder ventetid før første time for laserbehandling.

Problemet med land ventetid er at hormonbehandlingen som gis fører til at ansiktshåret lysner, noe som innebærer at vanlig laserbehandling ikke tar hårene. Da må elektrolysebehandling i stedet benyttes, noe som både er dyrere og mer smertefullt.

Tone Maria Hansen håper på bedring.

– Det er en relativt liten pasientgruppe, men for de det gjelder er dette meget alvorlig. Konsekvensene er rett og slett at de får et dårligere liv, sier Hansen, og viser spesielt til situasjonen i nord.

Ved Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst har de klart å gi et tilbud med kort ventetid.

Ser på mulighetene

Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord peker på at det finnes to hudavdelinger i regionen, men at ingen av disse tilbyr hårfjerning med de metodene som er aktuelle.

Dermed må de ut på det private markedet for å kunne tilby behandlingen til pasientene.

– Vi, sammen med de andre regionale helseforetakene, må ut å kjøpe den tjenesten på det private markedet. Det har vi sagt til departementet at vi skal gjøre.

Tollåli forteller at de blant annet skal se på Helse Vest klarer å få i stand.

– Avdelingen vår som jobber opp mot private helseleverandører har nå fått denne saken til behandling, og vi skal undersøke hva som finnes av muligheter.