– Kjære Sara. Bruk nu et riktig, nordnorsk språk, men kultivert. Si ikke «snask dæ» på badet. Hører ikke hjemme i radioen. Snakk ordentlig når du er på lufta. Prøv heller ikke å være morsom. Vi er også voksne lyttere. Ha for øvrig en god dag.
Slik lød meldingen som NRKs programleder Sara Bjelvin mottok på Facebook en morgen i midten av februar. Bakgrunnen var bruken av uttrykket «snask dæ på badet», som lytter Reidar Nilssen altså mente ikke hørte hjemme på radioen (uttrykket betyr forøvrig noe i retning «skynd deg å...», og brukes av folk i Salten-området).
For språket i NRK engasjerer – både på radio, nett og TV er lyttere, lesere og seere opptatte av at språket som benyttes er rikt, godt og variert.
Så skulle skjebnen ha det til at Reidar og Sara skulle komme til å dele taxi fra flyplassen i går, søndag. Dermed ble dette også dette et tema i dagens utgave av «Nordland i Dag», hvor blant andre Reidar Nilssen selv var invitert i studio.
(artikkelen fortsetter under)
– Hodt på å falle ut av senga
– Du verden, sa jeg. Jeg har jo kritisert deg en del ganger, og det angret jeg bittert på da, fortalte Reidar Nilssen med en humoristisk undertone.
Nilssen er en ivrig lytter av NRK Nordland, og er våken hver morgen klokken seks for å få med seg distriktssendinga.
– Jeg koser meg, men av og til kommer det noen spark som jeg ikke liker. Spesielt da du sa «snask dæ på badet». Da holdt jeg på å falle ut av senga.
– Før i tiden snakket vi meget normert her i NRK. I de senere år har vi blitt litt løsere i snippen. Er De av den oppfatning av at snippen har blitt for løs? spurte Bjelvin.
– Jeg tror ikke det. Men jeg er av den oppfatning av at man skal holde seg til dialekt på en skikkelig og fin måte. Hvis en nordlending skal snakke østlandsk så blir det feil, svarte Nilssen.
– Har fremdeles mye å gå på
Også NRKs egen språksjef, Ragnhild Bjørge, er opptatt av et godt språk i kringkasteren.
– Generelt opplever jeg at det står ganske bra til med språket vårt, men at vi fremdeles har mye å gå på. Dette er noe som engasjerer mange. Vi er en språklig normsetter, og har alltid noe å strekke oss etter.
Hun trekker fram nettspråket som arenaen med størst forbedringspotensial.
– Vi har jobbet lengst med TV og radio, men vi har ikke skrevet så mye. Vi har hatt fokus på å være først ute med nyhetene. Da har det gått på bekostning av rettskrivinga.
Spesielt og/å, da/når og doble konsonanter er skrivefeil som går igjen hos nettjournalistene.
– Vi har litt å jobbe med når det kommer til den gode nettfortellingen. Vi skal være de beste formidlerne også i fremtida, og da er det gode språket det rette språket, avslutter hun.