– Sannheten har ikke kommet frem

6. mai 1988, klokken 20.30: Widerøes Dash 7 på vei fra Trondheim til Bodø styrter under innflyging til Brønnøysund. 36 mennesker mistet livet da flyet traff fjellet Torghatten i 300 kilometer i timen.

Menneskelig svikt, konkluderte Havarikommisjonen med i 1989. Men de pårørende er fortsatt ikke sikre på om de har fått alle opplysningene på bordet.

– Jeg føler ikke at vi har fått hele sannheten om ulykken ved Torghatten. Mange har slått seg til ro med konklusjonen til Flyhavarikommisjonen, men den hele og fulle sannhet om ulykken i 1988 har vi ikke fått. Det tror jeg er noe som gjenstår, sier Berg.

25 år etter ulykken kommer det nå fram nye opplysninger som kan gi ny kunnskap om flystyrten. Observasjoner fra passasjerer som gikk av ulykkesflyet i Namsos er ikke nevnt i rapporten i det hele tatt.

Les: 25 år siden Torghatten-ulykken
Les: Torghatten-ulykken time for time

Mobiltelefon om bord

Rett etter ulykken informerte den pensjonerte politioverbetjenten Arnfinn Grydeland, som gikk av flyet i Namsos, om at en passasjer hadde en mobiltelefon med seg om bord i flyet.

Passasjeren ble plassert på et klappsete ved cockpiten, og mobiltelefonen var utstyrt med en 15 watts sender og et kraftig batteri, som kan ha påvirket flyets instrumenter.

Grydeland, som hadde flydd strekningen mange ganger tidligere, bemerket også at flyet oppførte seg unormalt. Han ble bedt om å skrive en rapport til Hovedredningssentralen, men informasjonen kom aldri med i havarirapporten.

– Da jeg leste rapporten, ble jeg mildt sagt overrasket over at de ikke hadde tatt med noen av de opplysningene jeg hadde gitt. Det er ikke nevnt i rapporten i det hele tatt, og det er heller ikke noe som tyder på at mine opplysninger ble vurdert, forteller Grydeland.

Dagens Havarikommisjon opplyser at de ikke har prioritert å sjekke opplysningene fra Grydeland, blant annet fordi ingen av etterforskerne fra 1980-tallet er igjen i Havarikommisjonen.

Ble oppringt av mobiltelefonen

– Disse opplysningene viser at vi ikke har fått en fullverdig rapport om ulykken. Det er veldig synd, fordi det hang mange baller i luften og vi hadde mange ubesvarte spørsmål etter at vi fikk rapporten i 1989, sier Tor Berg.

Han mener viljen til å finne den egentlige årsaken til ulykken ikke har vært til stede.

– Denne saken bør ses på en gang til. Havarikommisjonen burde og skulle sjekket om mobiltelefoner av denne typen kan påvirke instrumentene i flyet. Vi har ikke fått svar på hvorfor flyet skal ha økt og senket farten flere ganger under turen fra Trondheim til Namsos, sier Berg.

Selv om opplysningene om mobiltelefonen aldri nådde frem til Havarikommisjonen, visste flere pårørende at mobiltelefonen var om bord.

– Jeg kjente vedkommende svært godt. Han var min nabo, sier Berg.

Berg var en av de siste som snakket med passasjeren på klappsetet. Brønnøysundmannen ble oppringt fra den nevnte mobiltelefonen før avgang fra Værnes.

– Det var kjent at mobiltelefoner i 1988 kunne ha stor innvirkning på elektronisk utstyr. Dette burde vært sjekket, sier Berg.

Enken: – Tøft å rippe opp i

Bodil Pettersen er enken etter passasjeren som hadde med seg mobiltelefonen om bord.

– Det eneste vi har fått vite er at dette var menneskelig svikt. Men vi har ikke fått svar på hva som førte til denne svikten. Vi hadde ikke kjennskap til om mobiltelefon kunne påvirke instrumentene. Men Widerøe burde hatt det og tatt forholdsregler. Praksis med å tilby passasjerer klappsetet må tilskrives Widerøe. I ettertid er alt dette endret, sier Pettersen.

– Jeg ser ikke bort fra at dette er nok en ulykke fra denne tidsperioden der vi ikke får vite hele sannheten, sier Pettersen.

Hun har både Mehamn-ulykken i 1982 og Scandinavian Star-ulykken i 1992 i tankene. Ulykker der nye spor og opplysninger dukker opp lenge etterpå.

– Vi har på en måte slått oss til ro med at dette var menneskelig svikt. Det er lite vi kan gjøre med selve ulykken. Dette er tøft å rippe opp i, og jeg tenker på de pårørende til pilotene, sier Pettersen.

Uforståelig styrt

Havarikommisjonens rapport fra 1989 legger skylden for ulykken på pilotene. Rapporten konkluderer med at det ikke var tekniske feil ved ulykkesflyet.

Den mener at dårlig kommunikasjon om bord i flyet mellom fartøysjef og styrmann bidro til ulykken. I rapporten heter det at fartøysjefen under deler av flygingen førte samtaler med passasjeren på klappsetet.

Havarikommisjonen skriver at styrmannen ikke var med i samtalen mellom fartøysjefen og passasjeren.

Kommisjonen påpeker videre at hodetelefoner og leppemikrofon ikke ble benyttet, verken for intern kommunikasjon eller ekstern radiokommunikasjon i flyet.

Startet nedstigingen for tidlig

Flyet startet nedstigingen til Brønnøysund fire nautiske mil for tidlig. Kommisjonen konkluderte med at nedstigning og innflygingsbrifing ikke var i samsvar med fastsatt prosedyre.

Men ingen kan forklare hvorfor fartøysjefen gjorde den fatale feilvurderingen.

I rapporten står det at det ikke er mulig å identifisere noe som kan forklare hvorfor besetningen startet nedstigningen fra 1500 fot ved det punktet de gjorde:

(Havarirapporten)

Les hele rapporten fra Flyhavarikommisjonen i 1989 her.

En av de beste i Widerøes

Fartøysjefen var en 58 år gammel pilot med lang fartstid i selskapet. Han hadde jobbet i Widerøes siden 1960, og hadde flydd over 20.000 timer.

Han hadde flydd denne flytypen siden 1981, og ble beskrevet som en av de mest erfarne i selskapet. Han var kjent for å være grundig og pertentlig når det gjaldt instrumentflyging og oppfølging av framgangsmåtene.

De faglige kvalifikasjonene i besetningen beskrives også som svært gode. Widerøe vil i dag ikke kommentere påstandene om at en mobiltelefon kan ha påvirket flyets instrumenter.

– Flyet var av ukjente årsaker i feil høyde. Glidebane var ikke tilgjengelig, og heller ikke avansert terrengvarslingsutstyr som kom på et senere tidspunkt, sier Tore Hansen som er flygesjef i Widerøe i dag.

Ingen av Widerøes piloter fra 1988 vil kommentere ulykken. Flyselskapet opplyser at de stiller seg bak Havarikommisjonens rapport.