– Regjeringens nye lærerkrav gjør at 8 av 10 skoler må legges ned

Tall fra Samordna opptak viser at det er 2,7 prosent vekst i søkertallene totalt sett til høyere utdanning. Men nedgangen i antall søkere som vil bli lærere i grunnskolen fortsetter. Både utdanningen til trinn 1–7 og trinn 5–10 i grunnskolen, samt faglærerutdanningen, opplever nedgang i antall søkere, melder nettstedet Khrono.

Denne nedgangen kommer på toppen av nedgangen i søkertallene disse utdanningene opplevde fra 2015 til 2016, da man innførte firekrav i matematikk. Fra høsten 2017 blir som kjent lærerutdanningen femårig og masterbasert.

– Vil få store konsekvenser

Konsekvensen av reformene vil bli store inne få år, frykter lærerne.

– Framtidens skoler må ha minst 4–500 elever for å kunne ansette mange nok lærere, tror rektor Karl Inge Borgen ved Svolvær skole.

– En grunnskolelærer slik vi har dem i dag, kan alene undervise i flere fag enn de nye mastergradslærerne som starter utdanninga denne høsten. Det betyr at når den tradisjonelle grunnskolelæreren pensjoneres, må denne personen erstattes av to til tre lærere. Konsekvensen er dramatisk, men det er ingen som snakker om det, sier Borgen.

Rektornettverket i Vågan kommune i Lofoten har regnet på konsekvensene og sett på undervisningskompetansen til de som nå søker seg til skolen. Kravene til økt kompetanse har skjedd gjennom flere reformer (se faktaboks) og nå først er det store bildet på plass for rektorene.

Dersom de skal ha et kollegium med bred nok formell utdanning til å undervise i alle fag, må skolestørrelsen økes for å få nok stillingshjemler. Alternativet er at lærerne må pendle mellom skolene.

– Et nasjonalt problem

Dette er et nasjonalt problem, ifølge Borgen.

– Dette er ikke noe som angår bare oss i Nord-Norge. I Vågan kommune må kanskje 8 av 10 skoler bort, på fylkesnivå noe færre, mens det på landsbasis er bare 30 prosent av skolen som har mange nok elever til å kunne forsvare full drift med kompetent personale. Dermed må det enten gjøres noe med skolestrukturen eller så må flertallet av skolene drives på dispensasjon. Og det var vel ikke meningen, spør rektoren i Svolvær.

Også Utdanningsforbundet i Nordland deler rektorenes bekymring. Leder Gerd-Inger Simonsen sier at med alle kravene til kompetanse og utdanning, er det bare en ting som duger:

– Vi må ha lærere på dispensasjon, og det er jo ikke helt sunt det heller, vi kommer til å ha et våkent øye på dette og følge nøye med på utviklinga videre sier Simonsen.

Høyre avviser

Margunn Ebbesen fra Høyre stiller seg uforstående til regnestykket fra rektorene.

– Ja, man må ha lærere med den rette fagkombinasjonen, og det er ingenting i overgangen til femårig master som tilsier noe annet, det er kun kompetansekravene som spiller inn, sier Ebbesen til NRK.

Dersom man har pedagogisk utdanning, og dermed oppfyller kravene til tilsetting, vil man i utgangspunktet kunne undervise i alle fag bortsett fra matematikk, norsk og engelsk, framholder hun.

– Slik er det i dag, og slik vil det være fremover. I matematikk, norsk og engelsk vil man måtte ha 30 studiepoeng for å undervise i barneskolen eller det dobbelte for ungdomsskolen.

Her er det en overgangsperiode frem til 2025 for at skolene skal kunne tilpasse seg de nye reglene.

– Kompetansekravfagene er godt dekket i den nye lærerutdanningen. For eksempel er det obligatorisk for dem som tar grunnskolelærerutdanning 1–7 å ta 30 studiepoeng i både norsk og matematikk, sier Ebbesen.