– Spar milliarder ved å holde ungdom i skolen

– Vi ser at de unge som sliter går lenge med disse symptomene og plagene. Dermed får det utvikle seg til mer alvorlige lidelser fordi det ikke er tilgjengelig hjelp, sier psykologspesialist og president i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard, til NRK.

Tall viser at 30 prosent av de unge ikke fullfører videregående opplæring i Norge. Om lag halvparten av disse sliter med psykiske vansker.

I en kronikk publisert i Dagens Medisin skriver Hofgaard at det norske samfunnet kan spare fem milliarder kroner i året, dersom frafallet i videregående reduseres med én tredel.

Nå krever presidenten i psykologforeningen handling fra regjeringen.

– Vi må være til stede der barna er, med lav terskel slik at de kan oppsøke den hjelpen raskt. Det vil forhindre mange av disse «drop out-ene», slår han fast.

Fordi mange av ungdommene som faller ut av videregående også faller ut av arbeidslivet, vil det gi skyhøy avkastning å satse på barn og unge, mener Hofgaard.

– Jeg forventer at regjeringen faktisk leverer på skolehelsetjeneste og forebygging av barn og unge på en helt annen måte enn vi har sett før.

Elias (18) fikk hjelp

Én av dem som fikk tidlig hjelp er den nå atten år gamle eleven Elias Grinaker Sirnes fra Bodø. Han gleder seg nå til å begynne på tredje året påbygging ved Bodø videregående skole, og vet alt om hvor viktig det er å få tidlig hjelp.

For livet var ganske annerledes for unggutten da han startet i åttende klasse på ungdomsskolen.

– Jeg kom inn som ny på skolen, og det var vanskelig å komme seg inn i rett miljø. Dermed gikk det i utforbakke med både skole- og atferdskarakterene, forklarer attenåringen.

• Les også: – Ensomhet og mobbing er årsaken til at elever dropper ut
• Les også: Ekspert: – Lettere å være syk i jobb enn i skole

Han skulle gjerne hatt mer kunnskap om psykisk helse da han fikk problemer i åttendeklasse. Til alt hell hadde Elias en kontaktlærer og en rektor som så ham og forsto.

Gikk fra 1.8 i snitt til 4.7

I en periode på noen måneder fikk han en voksen å snakke med én gang i uka. Elias gikk fra et snitt på 1.8 første året på ungdomsskolen til 4.7 som avgangselev.

– Jeg kunne veldig lite om psykisk helse den gangen, slår attenåringen fast, og deler Hofgaards synspunkt:

– Jeg tror det er viktig å få inn dette ganske tidlig, allerede på ungdomsskolen. For når man først har ramlet utenfor, så er det ikke lett å hente seg inn igjen.

Og problemene starter ofte lenge før elevene dropper ut, forteller helsesøster ved Bodø videregående skole, Anne Finvik.

– Det å bli sett og ta tak i problemer før de blir for store er alfa og omega.

Hun er eneste helsesøster ved byens største videregående skole. En skole med 1400 elever.

– Jeg har vært her i syv år, og det er hele tiden snakk om at vi har lite ressurser, forklarer hun, og legger til:

– Som helsesøster ønsker jeg å være synlig og tilgjengelig. Men på mange måter må jeg holde meg litt skjult for å klare å ta vare på dem som kommer til meg. Det blir ofte mer brannslukking enn forebyggende arbeid.

– Vi har ikke gjort nok

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) deler Tor Levin Hofgaards bekymring. Han mener regjeringen tar problemet på alvor.

– Sammen med helseministeren er vi nå i gang med et krafttak i psykiatrien. I årets budsjett kommer det penger til 400 ekstra helsesøsterstillinger. Vi kommer også til å gjennomgå hele anti-mobbepolitikken vår, det er også en viktig del av arbeidet for å bekjempe psykiske lidelser, slår Isaksen fast.

– Hofgaard mener vi kan spare fem milliarder i året ved å redusere frafallet. Har du råd til å la være?

– Det er helt riktig at man kan spare milliarder av kroner på å få ned frafallet, men det aller viktigste er jo hva vi tjener på det. Det er sløseri med menneskelige ressurser at folk som kunne ha vært i arbeidslivet, som kunne ha fullført skolegangen og bidratt, i stedet i verste fall faller ifra.

– Og enda verre kanskje ender opp i den lengste køen i mange kommuner, nemlig NAV-køen, i ung alder, legger kunnskapsministeren til.

– Det har vært pratet om frafallsproblematikken i flere år. Hvorfor har ikke politikerne gjort mer?

– Frafallet har vært helt stabilt. Nå har vi sittet i regjering i ett år, og skal lansere flere tiltak for å få frafallet ned. Vi gjør mye, men det er åpenbart at vi ikke har gjort nok så lenge frafallet er så høyt, slår Isaksen fast.

Vil ha hjelp lokalt

Ett av forslagene fra president i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard, er å få psykisk helse inn på timeplanen ved alle landets skoler.

Den ideen tenner ikke Torbjørn Røe Isaksen umiddelbart på.

– Nei, jeg er skeptisk til å gjøre alt som er bra om til et eget fag. Jeg mener at arbeidet med psykisk helse ikke kan isoleres til én time i uka, men det må gjennomsyre alt vi gjør i skolen. Psykisk helse har hatt en eksplosjonsartet økning de siste ti årene. Vi må jobbe med alt ifra miljøet i klasserommet, til å slåss mot mobbing, og endelig å ha nok helsesøstre på plass.

Ett av fylkene som har slitt spesielt med frafall er Nordland, og psykiske problemer er et økende problem.

• Les også: Én av seks dropper ut på grunn av psyken

Kunnskapsministeren etterlyser samtidig hjelp lokalt for å få ned frafallet i videregående skole.

Regjeringen har nemlig en ambisjon om at 90 prosent av elevene skal fullføre.

– Det betyr at å få ned frafallet er én av de viktigste prioriteringene våre. Men vi må også ha med fylkene. Når noen fylker har fått ned frafallet, mens andre ikke, så må de ta en titt i speilet. Vi kan ikke gjøre alt ifra Oslo, avslutter Torbjørn Røe Isaksen.