– Pungreka er ikke som alle andre reker

På over 2000 meters dyp utenfor Lofoten ble to små reker filmet mens de svømte rundt på havbunnen. – De ser kanskje like ut, men det er de ikke, ifølge forsker Anne Helene Tandberg.

Pungreke på havbunnen i Lofoten

– Pungreka har en sterkere farge og er egentlig litt søtere å se på, enn den «vanlige» reka, sier forsker Anne Helene Tandberg.

Foto: mareano.no

I et videoklipp som er en del av en kartlegging av den norske havbunnen, kan man se to ulike rekearter. Den ene er en dypvannsreke og den andre en myside, eller det havforskere vil kalle en pungreke, forteller Anne Helene Tandberg fra Havforskningsinstituttet.

Ved første øyekast ser de helt like ut, men med nærmere øyensyn kan man se at de blant annet svømmer på helt forskjellige måter.

– Den «vanlige» reka har en knekk når den svømmer, en galopperende svømmestil. Pungreka er helt flat og bruker en bølgebevegelse for å svømme, forklarer Tandberg til NRK.no.

– Eller du kan telle antall bein for å se forskjell, som jeg ville ha gjort, sier Tandberg.

(saken fortsetter under)

Svømmer med en ryggsekk

Den første arten som dukker opp i videoen er en dypvannsreke, deretter ser du pungreka, som i dette tilfellet også har en parasitt på ryggen.

– Det er det hvite man ser på ryggen til reka i videoen. Parasitten gjør det også vanskeligere for den å svømme. Det kan sammenlignes med at vi skulle svømt med en veldig tung sekk på ryggen, og det er nok ikke noe særlig for den, sier Tandberg.

Parasitten er ikke farlig for mennesker, fordi vi ikke spiser den. Og grunnen til det er at den er så liten, bare rundt 4 centimeter lang.

– Tremenningen til dypvannsreka

Forsker Anne Helene Tandberg

Anne Helene Tandberg, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Privat

Kartleggingen av arter på havbunnen gjøres i utvalgte områder utenfor Nord- og Midt-Norge av Mareano, i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk.

Forskerne skal finne ut hvilke arter de ulike dyrene som dukker opp på deres videomateriale er.

Dypvannsreker, hummer, krabber og kreps er alle innenfor en artsgruppe som kalles tifotkreps, ifølge forskeren. Alle artene i gruppen har naturlig nok ti bein.

– Det er denne gruppen av krepsedyr vi spiser mest av. Pungreka er i en annen gruppe, en slags tremenning til tifotskrepsene, sier forskeren.

Og til slutt, grunnen til at pungreka kalles akkurat det er at den lagrer eggene sine mye lenger enn dypvannsrekene.

– De har en pung der de bærer eggene sine helt til de har blitt små pungreke-indvider, mens den vanlige reka slipper dem når de fortsatt er i eggform, avslutter forskeren.

Ei reke på havets bunn i Lofoten

En dypvannsreke på havbunnen i Lofoten.

Foto: mareano.no

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt