– Planting av gran i nord er skadelig for miljøet

Hopp til innhold

Norsk gran er ikke naturlig i Nord-Norge, men likevel finner vi den flere steder i de tre nordligste fylkene.

Ifølge en sak på Fylkesmannen i Nordland sine sider, skulle det plantes over 3000 dekar med «klimaskog», eller granplantasje, i Nordland alene.

Men uttrykket «klimaskog» er misvisende når det gjelder planting av gran i Norge, ifølge naturforsker Jarle Bjerke.

– Det er ingen som har gjort gode nok undersøkelser i Sør-Norge her til lands, men ifølge en artikkel i Science så er ikke granplantasjer godt for miljøet der heller. Akkurat som i Nord-Norge, sier Bjerke.

Likevel bruker staten millioner på planting av gran i de nordligste fylkene, til tross for at store ressurser tas i bruk for å fjerne grantrær fra Junkerdalsura i Nordland.

Aktiverer flere hundre år gammel karbon

Grantrærne ble plantet over hele landet fra starten av 1900-tallet i et desperat forsøk på å bygge opp en trehogstindustri.

Ett av argumentene som brukes for å plante trær er at det binder opp store mengder Co₂, som vil gjøre Norge mer miljøvennlig.

Forsker for Norsk Institutt for Naturforskning, Jarle Bjerke, er uenig i denne hypotesen.

Planting av grantrær som klimatiltak:

Hensikten med pilotprosjektet er å plante trær på nye arealer for å øke karbonopptaket i skogen.
Formålet med pilotfasen er å høste erfaringer om klimmaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket.
I rapporten «Klimakur 2020» ble det vist at planting av gran på nye arealer vil føre til et årlig utslipp av CO₂de første ti-årene, men at tiltaket vil gi et betydlige årlig opptak av CO₂over en hundreårsperiode.
Basert på et sett med kriterier ble følgende tre fylker valgt ut til pilotprosjektet: Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland
Disse ble valgt på bakgrunn av:
- Andel potensielt areal etter en vurdering av nærings-, klima- og miljøhensyn.
- Kapasitet, ressurser og kompetanse.
- Tilgjengelig frø/plantemateriale.
- Grad av kartlegging av miljøverdier.

Kilde: Miljødirektoratet

– Planting av grantrær i de nordligste fylkene har tvert imot en negativ innvirkning på klimaet. Ikke bare vekker granen karbonet i bakken, men fargen til tresorten er også problematisk, sier Bjerke.

Forskeren sier at karbon lagres best i tropiske og tempererte områder, derfor er det mindre miljøvennlig å gjøre det i Nord-Norge. Fordi gammelt inaktivt karbon som er i jorda, blir aktivert når røttene kommer så dypt som hos grana.

– Granplanting bidrar negativt gjennom økt frigjøring av karbon fra jorda. Samtidig er grana veldig mørk, noe som gjør at den samler mye solvarme i motsetning til mange andre vegetasjonsformer som er lys, forklarer forskeren.

Grana er bra for miljøet og klimaet

Organisasjonssjef i Allskog Oddny Estenstad sier at til tross for naturforsker Bjerkes funn, mener de fremdeles at grantreplanting er bra for miljøet.

– Vår generelle holdning til grana er at den er bra for klimaet på grunn av co₂-bindinga og de mulighetene som framstår gjennom å plante nye trær.

Fakta om Junkerdalsura naturreservat

Junkerdalsura naturreservat i Saltdal kommune i Nordland er vernet for å bevare ei rik li med furuskog og løvskog fra dalbunn til snaufjell, med naturlige plante- og dyreliv og økologiske prosesser.
Naturreservatet har et areal på 13.725 dekar.
Junkerdalsura er et kalkrikt område, og beliggenheten og landskapet gjør at det er en rik og spesiell sammensetning av plantearter, både fjellarter og mer varmekjære arter møtes her, her kan en f.eks. finne flere forskjellige arter av orkideer.
Området er en av Norges mest kjente plantelokaliteter og har blant annet en av Nordens største kalkbjørkeskoger.
Grana er en innført art i naturreservatet og ikke en del av vernet. Det er den rike lauvskogen og furuskogen en ønsker å ta vare på, da gammel skog er viktig for det rike biologiske mangfoldet, både når det gjelder vekster, insekter og annet dyreliv.
Veien gjennom Junkerdalsura ble påbegynt i 1871 og sto ferdig i 1878. Da var også vintervei ferdig til riksgrensen mot Sverige. Ny vei ble åpnet til Junkerdalsbygda sent på 1950-tallet.

Kilde: Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Allskog er samvirket til skogeiere nord for Møre og Romsdal, og de har fulgt utviklingen i Junkerdalsura i Saltdal de siste dagene. Hvor det nå flys tonnevis av grantrær bort med helikopter, for å unngå å forstyrre den naturlige og vernede vegetasjonen.

Det syns ikke organisasjonssjefen noe om.

– For det første så er jo naturen dynamisk, man kan ikke lage et stillbilde av hvordan naturen var for 100 år siden og tro at det fortsatt skal være slik i framtida.