– Plantene på jorden har endret seg de siste 30 årene

At det spirer og gror tidligere enn før, kan få store konsekvenser for klimaet, ifølge ny studie.

Krokus

Klimaendringer trekkes fram som én mulig årsak til at det spirer og gror på andre tidspunkt enn tidligere.

Foto: www.colourbox.com

– Vi har funnet ut at vegetasjonen har endret seg ganske betydelig på over halvparten av jordens overflate siden 1981, sier økolog Robert Buitenwerf ved Landcare Research i Lincoln, New Zealand til NRK.

Både blomstringen om våren og løvfallet på høsten gir tydelige tegn om hvilken årstid vi befinner oss i, men i en ny analyse av verdens flora har forskere funnet ut at tidspunktet for når disse hendelsene inntreffer har endret seg over stort sett hele kloden, melder Sciencemag.

Resultatene er publisert i det anerkjente forskningsmagasinet Nature, der Buitenwerf er blant forfatterne.

– Dette er en omfattende studie hvor vi har undersøkt satellittdata fra hele jordens overflate, sier han.

Kan få store konsekvenser

Robert Buitenwerf ved Landcare Research i Lincoln, New Zealand

Økolog Robert Buitenwerf er en av forfatterne bak studien.

Foto: Privat

At vekstmønstrene til planter og trær endrer seg, kan få betydelige økologiske og atmosfæriske konsekvenser, skal vi tro forskeren.

– Planter og blader i særdeleshet har en massiv effekt på hvordan jorden og atmosfæren utveksler energi og materie, som i sin tur har stor effekt på klimaet vårt.

Buitenwerf viser til én studie som viser at tidligere bladvekst i europeiske trær fører til at sommerfuglegg klekker tidligere enn de pleier.

– En trekkfugl som er avhengig av disse larvene som mat for ungene sine, klarer ikke tilpasse seg endringene raskt nok, og kommer dermed for sent til å kunne dra nytte av sommerfugllarvene. Dette fører til mindre reproduksjon og økt risiko for utryddelse.

Studien går ikke inn på hvorfor disse endringene skjer, men Buitenwerf trekker frem klimaendringer som én mulig årsak.

– Mer ustabilt vær

Odd Arne Rognli

Odd Arne Rognli ved NMBU.

Foto: umb.no

Instituttleder Odd Arne Rognli ved NMBU forteller at de modellene som er gjort rundt klimaendringer tilsier at vi her til lands vil få lengre vekstsesonger, med tidligere vår og senere høst.

– Klimaet blir mer ustabilt. I landbruket må man foredle nye typer planter som er i bedre stand til å klare de nye forholdene, sier Rognli.

– En konsekvens kan være at det blir mer konkurranse mellom artene, fordi sørlige arter av både dyr og planter flytter seg nordover. Det kan også bety at nye sykdommer sprer seg til våre trakter, og at sopper og parasitter som tidligere ikke har vært vanlig her til lands, blir vanligere, bemerker han.