– Plantene blir stresset av klimaendringene

Meteorologene varsler at vi trolig får nok en mild vinter i år. Det er dårlig nytt for vintergrønne vekster som lyng, einer, krekling og røsslyng.

Overvåkningsrute for krekling, her to år etter skade har oppstått.

Vintergrønne vekster lider under tørre og milde vintre, som vi har hatt i Nord- og Midt-Norge de siste årene.

Foto: Jarle W. Bjerke
Når kreklingen er brun - slik som denne - har den fått frostskader.

BRUNSVIDD: Når kreklingen er brun – slik som denne – har den fått frostskader.

Foto: Jarle W. Bjerke, NINA

Einer som har visnet og blitt brun etter vinteren 2011/12.

Einer som visnet og ble brun etter vinteren 2011/12. Storfjord kommune.

Foto: Jarle W. Bjerke, NINA
Kreklinghei

Kreklinghei er blitt brun etter skadene som oppsto i 2012. Legg merke til at furua i øvre del av bildet også er visnet og blitt brun. Fra Storfjord kommune.

Foto: Jarle W. Bjerke
Lyngbrann på Eggum i Lofoten

En januar nesten fri for nedbør har sørget for knusktørre områder i Nordland. Her etter en lyngbrann på Eggum i Lofoten.

Foto: John Inge Johansen / NRK
Uttørka blåbærlyng

Blåbærlyngen er helt uttørket.

Foto: Øyvind Johan Heggstad
Vinterskader Namskogan

2013: Stormen 'Hilde' førte til store materielle skader. Nå viser nærmere undersøkelser at en vinter med både rekordtørke, storm og skogbrann har ført til store vinterskader på skogen.

Foto: NRK
Klimaendringer skaper stress for plantene, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Blir det nok en tørr og snøfattig vinter ser det mørkt ut for flere av planter i skog og mark, sier økolog og seniorforsker Jarle W. Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NRK.

Brunsvidde einebusker, krekling- og røsslyngtepper er blitt en vanlig syn for mange som ferdes i skog og mark. Blåbærhøsten 2014 i store deler av landet ble avlyst i år, og tyttebær ble det også dårlig med.

– Disse plantene tåler ikke mange år med tørke. Nå har vi hatt fire-fem vintre på rad hvor vi registrerer skader på plantene. Mange vil nok bukke under og dø dersom vi får nok en tørr vinter, sier økologen.

Mot tidenes varmeste år

Vinteren 2013-14 førte mye vind, tørke og gress- og lyngbranner til store vinterskader på skogen som strekker seg fra Rogaland i sør til Bodø i nord. Omfanget var formidabelt.

Høsten 2014 har vært usedvanlig mild. Oktober og november var mellom 1,5 og to grader varmere enn vanlig, og alt tyder nå på at 2014 blir tidenes varmeste år.

I nord har det i tillegg vært svært tørt. Vintergrønne planter er avhengig av å bli herdet på høsten for å tåle vinterkulden.

– For at plantene skal oppnå tilstrekkelig kuldebeskyttelse, bør det bli gradvis kaldere i to til tre uker. Hvis herdingen ikke skjer, får bladene frostskader når det kommer kuldegrader. I verste fall kan hele planten dø, sier Bjerke.

Plussgrader lurer plantene

Og selv om plantene er herdet og klar for vinter, kan alt skjære seg dersom det slår om til mildvær. Da kan nemlig plantene tro at våren er på vei.

– Det skal ikke mer til enn tre dager med fem plussgrader, før plantene begynner å forberede seg til våren. Knoppene svulmer opp og herdingen forsvinner litt etter litt, forklarer Bjerke.

Lite snø øker også faren for frostskader. Dersom et felt med lyng er godt dekket med snø, er de godt isolert mot kulde. Snølaget verner dessuten mot varmegradene, som lurer plantene til å tro at det er vår.

Milde og tørre vintre går først og fremst ut over de vintergrønne vekstene på bakken. Men etter hvert vil barskogen bli rammet.

– Gran tåler minst. Furua er mer robust. Men vi har registrert skader på furu også, sier Bjerke til NRK.

– Gress og urter tar over

Klimaendringer har gjort deler av Arktis til et grønnere sted. Det er fordi varmere vær har gitt en lengre vekstsesong og økt vekst av busker.

– Vi ser at lyngheiene våre er i ferd med å reduseres. Vi vil antakelig se mindre av vintergrønne planter og andre planter som overvintrer med skudd over bakken. I stedet kan det blir mer gress, urter og mose, sier Jarle W. Bjerke.

Ofte blir denne endringen kalt «The greening of the Arctic».

– Det som skjer er at vi gradvis får mer plantevekst i nordlige strøk. Dette gjelder imidlertid kun omtrent en tredel av nordområdene, sier forskeren.

Jarle W. Bjerke baserer denne påstanden blant annet på studier han – og flere andre forskere – gjorde av ekstreme værhendelser fra høsten 2011, frem til høsten 2012. Dette studiet ble nylig publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters.

Etter denne studien ble gjennomført har vi opplevd to nye milde høst/vintre.

Bjerke forklarer at skadene vegetasjonen pådro seg vinteren 2011/12 har vært langdryge.

– Nå har det gått over to år siden skadene oppstod, men enda er det overraskende lite gjenvekst, sier økolog og seniorforsker Jarle W. Bjerke, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Seniorforsker Jarle W. Bjerke fotografert i Kongsfjorden på Svalbard.

Seniorforsker Jarle W. Bjerke fotografert i Kongsfjorden på Svalbard.

Foto: Trond V. Johnsen, NINA

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt