– På høy tid at denne delen av historien blir fortalt

Under andre verdenskrig jobbet rundt 13.000 sovjetiske krigsfanger som slaver for å bygge Nordlandsbanen for de tyske okkupantene og Norges Statsbaner (NSB).

Boken handler blant annet om hvordan NSB tilpasser seg den tyske okkupasjonsmakten, der NSBs ledelse samarbeider med tyskerne, forteller forfatter og journalist Bjørn Petter Westlie.

– Dette utvikler seg til to dramatiske valg som NSB tar i 1942, og som ikke er omtalt tidligere. Det første i januar, der ledelsen sier ja til å bruke krigsfanger i byggingen av Nordlandsbanen fra Mo i Rana til Fauske. Det andre på høsten samme år, der NSB deltar i deportasjonen av de norske jødene, forklarer Westlie.

Beslutningen i januar om at det skulle settes inn krigsfanger, iverksettes ikke før våren 1943, fortsetter han.

– På det tidspunktet har NSB vært med på å planlegge de brakkeleirene for fanger som skulle være fra Mo i Rana og nordover. Boka inneholder beskrivelser fra NSBs egne ingeniører fra like etter krigen, som ikke har blitt brukt tidligere i framstillingen av NSBs krigshistorie.

• Les også: Bill. mrk.: Mer krig fra nord søkes

Norsk ledelse

Krigsfangene som arbeider med jernbanen, bor i brakkeleirer, og gjør grovarbeidet. De skal ikke arbeide sammen med NSBs anleggsarbeidere eller andre sivile arbeidere, kan man lese i boka.

– Fangene blir ført fram til arbeidsstedet. Når de er ferdig med sitt arbeid, så kommer de andre arbeiderne og gjør resten av arbeidet, samtidig som NSBs ingeniører passer på, forklarer Westlie.

Nordlandsbanen, fra Mo i Rana til Fauske, blir oppdelt i ulike avdelinger. Ifølge forfatteren er det norske avdelingsingeniører fra NSB som leder hver av disse avdelingene.

– For NSB var det viktig at banen ble en statsbane som også kunne brukes etter krigen, og tyskerne fulgte da også NSB sine planer i bygningsarbeidet, sier Westlie.

• Les også: – Utførte vellykket sabotasjeaksjon, men led grusom skjebne

– Tyskerne har hovedansvaret

Da freden kom, skulle man ta svikerne. I NSB var det Bjarne Wik som ble syndebukken, forteller Westlie.

– Wik var avdelingsingeniør i Nordlandsbanen og ble ny generaldirektør for selskapet i 1944. Han ble syndebukken, der det ble hevdet at han hadde samarbeidet med tyskerne. Men han var ikke alene. Hele toppledelsen i NSB samarbeidet med tyskerne. Det var helt gjennomført. Av de 20.000 som jobbet i NSB, var det bare 210 som var medlem av Nasjonal Samling (NS).

Wik blir grundig etterforsket, før det konkluderes med at han ikke var medlem av NS. Saken blir derfor henlagt, legger Westlie til.

– Hovedansvaret for det som skjedde, ligger selvsagt hos tyskerne, men mitt poeng er at også NSB lot seg være med på det. På Jernbaneforbundets nettsider står det under historie, at NSBs ledelse i 1944 overtas av nazister. Dette stemmer ikke. Det er aldri nazister som tar over NSB. Det var norsk ledelse hele veien av folk som ikke var medlem av NS. Ledelsen som var i NSB satt både før, under og etter krigen.

• Les også: Ny bok om krigsprofitørene som gikk fri

Fotobevis

I boka er det også brukt flere bilder tatt av den norske majoren og legen Leiv Kreyberg, forteller Westlie.

– Med en gang krigen er over, så rykker Kreyberg med sitt team inn for å hjelpe. En av de tingene han gjør, er å filme og ta bilder. I boka har vi bilder fra han, som viser leirer i området. I tillegg har vi brukt en del illustrasjonsbilder.

– Hvorfor er denne boka viktig i dag?

– Så lenge det finnes uavklarte spørsmål, så vil det fortsatt være interesse for krigshistorie. Jeg startet med dette prosjektet nettopp fordi jeg ikke fikk enkelte ting fra den kjente krigshistorien til å stemme.

• Les også: – Etter 70 år under vann, rulller kanonvognene fortsatt

Godt mottatt

Boka har blitt gått mottatt av kritikerne – blant annet VG, som har gitt boka terningkast 5, der anmelderen mener Westlie argumenterer godt for at «statsbanene har kommet bedre ut av denne rystende historien enn de fortjener».

Klassekampen mener boken både er velskrevet og god, og at krigsfangene bør få den «plassen i krigshistorien de fortjener».

– Det er åpenbart at jeg har truffet en nerve. Jeg tror en av grunnene til at man ikke har skrevet så mye om hva NSB egentlig gjorde, var at det ble tatt for mye hensyn til NSB og deres ansatte, noe som har gått på bekostning av ofrene og deres historie, sier forfatteren.

• Les også: – Samenes bidrag under krigen ble fortiet

– Har gjort for lite

Forfatteren mener krigsfangenes innsats, ikke minst i Nordland, nå må bli anerkjent og akseptert som en del av vår krigshistorie.

– Statens vegvesen har vært med på å finansiere Blodveimuseet i Rognan, og det er bra. NSB har på sin side gjort for lite, og må nå ta sitt ansvar, slik at det blir laget mer informasjon. Det var 97.000 sovjetiske krigsfanger i Norge, som var fordelt over store deler av landet. Disse fangene gav et varig bidrag til norsk infrastruktur.

– Nå er det snart 70 år siden leirene ble åpnet. Da er det virkelig på tide at denne historien blir fortalt på en skikkelig måte, avslutter forfatteren.

– Har gjort en grundig jobb

Pressesjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB er glad historien blir fortalt i boka som kommer ut denne helgen.

– For meg virker det som om at forfatteren har gjort grundig jobb med det historiske materialet. Boka forteller utvilsomt om et mørkt kapittel i NSBs historie.

Lundeby mener det er fryktelig vanskelig å sette seg inn i hodene til de som styrte NSB for over 70 år siden.

– Det historiske materialet gir heller ikke grunnlag for å mene noe rundt hvilke tanker de gjorde seg eller hva som var beveggrunnene for de valgene de gjorde.

Planlegger utstilling

Pressesjefen tror noe av årsaken til at denne delen av krigshistorien ikke har fått så mye oppmerksomhet i ettertid, er at NSB etter krigen konsentrerte seg mest om å få både infrastruktur og tog opp å gå.

– Westlie skriver i boken sin blant annet at NSB hadde en del slitt materiell etter krigen, og at det var der NSB la inn arbeidet. Jeg tror nok det er noe av årsaken. Ledelsen hadde nok heller ikke noe stort behov for å fortelle denne historien, som er så mørk.

– Vil NSB gjøre noe nå for å fortelle historien bedre?

– 8. mai i år åpner vi en utstilling på Jernbanemuseet på Hamar som heter «Norske spor», der også denne historien vil bli fortalt.

• Les også: Lager film om slaget om Narvik