Familiedynastier ønsket å etablere monopol i Bodø

– Familiedynastiene Jakhelln og Koch var nær ved å stoppe utviklingen av Bodø som by på 1800-tallet.

Det sier professor Knut Dørum, som har skrevet Bodøs historie bind 2. Boka kommer i salg en av de nærmeste dagene, og omfatter årene 1816 til 1890. En periode i det begivenhetsrike 1800-tallet fra Bodø blir by og får status som kjøpstad i 1816 til byen er i full oppblomstring på slutten av århundret.

Christian Jakhelln den eldre

Christian Albrecht Jakhelln den eldre.

Melchior Koch 1795 - 1866 den eldre

Melchior Koch den eldre.

Men det var ikke dermed gitt at det skulle gå slik. De to mektige familiedynastiene Jakhelln og Koch så seg langt på vei som eiere av Bodø. De ville eie alene, og gikk inn for å etablere et handelsmonopol ved å nektet andre kjøpmenn plass.

Ville dele byen mellom seg

– Jakhelln og Koch var ikke interessert i konkurranse fra andre, de ville dele Bodø mellom seg. Folk fra omlandet seilte forbi og dro heller til Bergen for å gjøre forretninger. Bodø ble en isolert liten by med sine om lag 250 innbyggere, sier Knut Dørum.

Så ille ble det at Finansdepartementet truet med å frata Bodø sin bystatus. Staten ville heller etablere en by i Svolvær, på andre siden av Vestfjorden.

– Til alt hell kom det nye tanker inn i Jakhelln og Koch-dynastiet. Et generasjonsskifte i de to familiene førte til at portene til byen ble åpnet, og dermed forhindret man at byen gikk nedenom og hjem, sier Dørum.

Historieprofessoren som har skrevet Bodøs historie fra denne perioden understreker at begge de to eldre herrer Jakhelln og Koch var fremragende forretningsmenn, som importerte sjeldne og eksklusive varer fra det store utlandet.

Bodøs ledende menn ca. 1880

Bodøs ledende menn rundt 1880. Fra venstre nederst Peder Engerlaus Koch, Christian Jakhelln, Christian og Harald Boye, Johan Schanke og W.C. Gotaas.

Liberale vinder kom

– At de ville være enerådende som handelsmenn var i tråd med den generelle oppfatningen av hvordan en handelsmann skulle drive sin forretning. Men ingen av de to var åpen for de nye liberale vinder som nå begynte å blåse over Europa.

Knut Dørum omtaler i sin bok en spesiell enkeltsak, som egentlig var å betrakte som en fillesak, men som kunne endt i krig mellom Norge og England. Den såkalte smuglersaken.

Beryktede engelskmenn

Engelskmennene var beryktet for sin spritsmugling. I Bodø bestemte tolleren Henrich Helliessen seg for å sette en stopper for denne virksomheten. Tolleren arresterte noen engelskmenn, som skulle holde seg om bord i fartøyet sitt til rettssaken var over.

Men engelskmennene stakk av, de hadde mektige kontakter i det britiske parlament og i den britiske utenriksledelsen, brev ble forfalsket og det ble rettet enorme anklager mot Norge.

(artikkelen fortsetter under)

De fameuse Bodøiske Rotter

«De fameuse Bodøiske Rotter». Teksten er uten tvil myntet på de britiske spritsmuglerne.

– De britiske spritsmuglerne skulle ha betalt for tort og svie, og Norge måtte betale en svimlende bot som tilsvarer en åttedel av statsbudsjettet vårt. Flere milliarder snakker vi om. Hvis ikke gikk England til krig mot Norge og Sverige, som vi den gangen var underlagt. Forholdet til England ble betent og var det lenge, sier Knut Dørum.

Spritsmuglersaken er et dystert kapittel i Bodøs og Norges historie. Men det forhindret ikke at utviklingen i Bodø gikk fra stillstand til enestående oppblomstring, ved at handelsmonopolet ble opphevet og at silda kom settende.

– Det solide innsiget av sild på siste halvdel av 1800-tallet og nordlandsjektas store betydning for handelsvirksomheten gjorde Bodø til et mulighetenes land, et Amerika i miniatyr. I 1873 het det at «Det er som om solen skinner hver eneste dag over byen vår». En skulle nesten tro at Vår Herre har grepet inn, sier Knut Dørum.