– Norge har gjort seg for avhengig av GPS

Et backupsystem for GPS som kunne gjort Norge bedre rustet ved kriser som naturkatastrofer og terror, ble i fjor besluttet nedlagt.

Nedleggelsen ble midlertidig stanset etter press fra britene, men nå er den første stasjonen revet, forteller sivilingeniør Jens Odd Hoxmark, som har jobbet med navigasjonssystemer i årevis.

– Stasjonen i Berlevåg er revet. Nå er vi redd også de andre stasjonene skal bli revet i rask rekkefølge, sier Hoxmark til NRK.

De tre andre stasjonene i Norge er lokalisert på Jan Mayen, Værlandet og Bø i Vesterålen.

– Vi har gjort oss for avhengig av GPS. Skulle GPS-systemet bli blokkert som følge av menneskelig eller naturlig innvirkning, vil vi ikke ha noen reservesystemer å falle tilbake på, med uante konsekvenser.

Gammelt system

Systemet der er snakk om bærer det noe tekniske navnet Loran-C. Forsvaret tok systemet i bruk i 1960 under stort hemmelighold. Siden ble det brukt sivilt, i hovedsak av fiskeflåten.

Argumentasjonen for å legge ned har vært at systemet er gammelt og har få brukere. Men det er mulig å oppgradere de fire norske stasjonene fra Loran-C til eLoran for 100–110 millioner kroner. Da kan de driftes i 20–25 år med årlige driftskostnader på cirka 15 millioner, ifølge kilder NRK har snakket med tidligere.

En slik oppgradering kunne gitt oss et backup-system dersom GPS skulle falle ut. Mens GPS er et satellittbasert system, er Loran-systemet bakkebasert og mer robust.

– Skulle GPSen bli helt utilgjengelig ved en krise, krig eller ved at vi får en kraftig solstorm, så vil tele- og datasystemene ramle ut. Strømmen blir borte, du får ikke ringt, tatt ut medisiner, penger eller handlet med kort i butikken.

– Hvis det skjer, hadde det vært svært gunstig med et reservesystem, fortalte avdelingsingeniør Stig Olaisen på stasjonen i Bø i Vesterålen i forbindelse med en tidligere sak om nedleggelsen.

Økt sikkerhet

Jens Hoxmark forteller at USA er i ferd med å gjenopplive Loran-stasjonene sine, som ble nedlagt i 2010. Her har de konkludert med at satellittnavigasjonssystemet er for sårbart alene. I 2003 opplevde amerikanerne for eksempel at en solstorm slo ut GPS-systemet, og forårsaket skader for fire milliarder dollar.

I England ønsker myndighetene at flere oppgraderer til eLoran. Der bygger de ut i de store havnene i den engelske kanal, og har vært i diskusjon med norske myndigheter for å få Samferdselsdepartementet over på bedre tanker, forteller Hoxmark.

Også Loran-systemet kan påvirkes av eksempelvis solstormer. Hoxmark forteller at systemene har hver sine svakheter.

– Poenget er at det skal mye til for å slå ut begge systemene samtidig. Selv grunnleggeren av GPS, en professor fra USA, har påpekt viktigheten av å ha en backupsystem på bakken.

Fortsatt i dialog med britene

Like før helgen var Samferdselsdepartementet invitert av britiske myndigheter til et seminar om eLoran, hvor også Forsvarsdepartementet og Kystverket deltok.

Temaet engasjerer visst, for også myndighetsrepresentanter fra Danmark, Frankrike og Tyskland var med.

Statssekretær for Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson (Frp), betrygger Hoxmark ved å si at den planlagte nedbyggingen av stasjonene fortsatt er satt på vent politisk, etter henvendelser fra private aktører som har uttrykt ønske om å benytte deler av infrastrukturen.

– Vi er nå i ferd med å avklare om det er aktuelt å benytte deler av den eksisterende Loran-infrastrukturen til privat drift av eLoran-tjenester. Vi har i denne sammenheng god kontakt med aktuelle interessenter, sier Jóhannesson til NRK.

Øyner håp

Grunnen til at stasjonen Berlevåg ble nedmontert i oktober, skyldes at privat drift ikke vil omfatte denne stasjonen, kommer det fram av et brev fra departementet.

– Det kan fortsatt være håp for de resterende stasjonene. Og det bør det være. For Norge har en verdifull infrastruktur, som vi må ta vare på, sier Jens Hoxmark.