NRK Meny
Normal

– Norge har for få dyktige bjørnejegere

Kun et av totalt 51 skadefellingsforsøk av bjørn i Nordland har vært vellykket siden 2005, og tallene er like for store deler av landet. Mangel på kompetente jegere og et snevert regelverk oppgis som viktige årsaker.

Bjørnejakt

DÅRLIG STATISTIKK: Jegerne i Hattfjelldal håper å få has på bjørnen før fellingstillatelsen går ut om to uker. Statistikken taler dem imidlertid imot: Det er over 70 år siden sist det ble felt bjørn under skadefelling på barmark i kommunen. Bildet er fra bjørnejakta i Saltdal tidligere i sommer.

Foto: Saltdal Kommune

Bjørnen i Hattfjelldal, sør i Nordland, er tilbake. Lørdag ble det funnet et nytt kadaver i Ørjedal, og jegerne venter å finne flere nye kadavre i tiden som kommer.

– Bjørnen er tilbake i området etter å ha vært borte i to uker. Vi tror den vil øke aktiviteten i tiden fremover. Vi jobber på og håper å få tatt den innen fristen går ut, forteller Arnfinn Aasen, som er talsmann for bjørnejakta i Hattfjelldal.

Men statistikken taler dem sterkt imot dem: Det er over 70 år siden det sist ble felt bjørn under et skadefellingsforsøk i Hattfjelldal.

– Noe nøyaktig årstall har jeg ikke, men det må ha vært på slutten av 1930-tallet, sier Aasen.

Kun to bjørn felt på 60 år

Øyvind Skogstad

TO FELLINGER: Så langt tilbake i tid som Fylkesmannen har registreringer er det kun utført to vellykkede skadefellinger på barmark i Nordland, forteller rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland, Øyvind Skogstad.

Foto: Privat

Og statistikken er ikke unik for Hattfjelldal. Så langt tilbake i tid som Fylkesmannen har registreringer, er det kun felt to bjørn under jakt med lokalt organiserte jaktlag.

– På 60 år har vi registrert to fellinger. Den ene var i Grane i 1983 og den andre i Saltdal i 1999, forteller Øyvind Skogstad, som er rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland.

Han forteller at statistikken er lik over store deler av landet.

– Mange steder i landet er tallene tilsvarende, skjønt ser statistikken noe bedre ut sørover i landet, sier han.

En felling på 51 forsøk

Offentlige tall fra Rovviltportalen viser at det siden 2005 er gitt 51 tillatelser til felling av bjørn i Nordland.

Av disse har kun en resultert i felling - da med helikopter og spesialtrente jegere fra Statens Naturoppsyn.

Skogstad forklarer at bruk av slike virkemidler kun skjer under ekstraordinære forhold.

– Bruk av helikopter skjer kun under særlig kvalifiserte uttak, og bare på våren mens det enda er spor i snøen som man kan spore bjørnen etter. Jeg tror ikke løsningen ville vært å utstyre jaktlagene med helikopter, for å si det slik, fortsetter han.

Hva tenker du om at det er skutt så få bjørn på barmark siden krigen?

– Vi må huske på at bjørnen var utrydningstruet i mange tiår, og at det knapt var bjørn i Norge på 1930-tallet. Det er først i de senere år at det har blitt snakk om skadefelling av bjørn, forklarer han.

Skogstad legger til at siden bestanden begynte bygge seg opp igjen mot årtusenskiftet har antallet skadefellingsforsøk også økt tilsvarende.

– Statistikken fra de senere år taler vel for seg selv. Vi er åpne på at dette er dyr som er vanskelig å lokalisere, avslutter Skogstad.

(se bilder fra bjørnejakta i Saltdal tidligere i sommer under)


Mangler kompetente jegere

Viltkonsulent hos Norges Jeger & Fiskerforbund, Webjørn Svendsen, bekrefter at bekrefter at bjørn som jaktbart bytte er en forholdsvis ny art i moderne tid, og at kompetansen blant norske jegere derfor er marginal.

– Av rundt 2000 med lisens i Norge, er det bare en marginal andel som har erfaring med bjørn. Dette kommer av at bjørnelisensen ofte følger med andre jaktsertifikat, slik at tallene ikke er representative selv om et tusentalls jegere har lisens, forklarer han.

Rekordår i Sverige

Webjørn Svendsen

NY ART: Viltkonsulent hos Norges Jeger & Fiskerforbund, Webjørn Svendsen, forteller at bjørn er en ny art i jaktsammenheng og at jegerne derfor mangler kompetanse.

Foto: Arnulf Møllerstad / NRK

I alt ble 16 bjørner ble skutt eller drept i løpet av jaktåret i Norge i fjor - 12 av dem som følge av skadefelling. På svensk side ble det til sammenligning felt rekordmange 112 bjørner bare i Norrbotten.

– De har en mye større bjørnestamme, derfor vil også tallene være høyere. Men de er også bedre organisert og har større kompetanse på denne typen jakt, mener Svendsen.

Han mener vi har mye å lære av svenskene, og etterlyser en gjennomgang av regelverket i Norge for å få en mer effektiv jakt i de tilfellene hvor det foreligger konkrete skadefellingsvedtak.

– Vi registrerer at det felles mange bjørn med bruk av spesialtrente hunder i Sverige, og ser ikke de helt store problemene ved å benytte slike hunder også her til lands, sier han.

Etterlyser gjennomgang av regelverket

De spesialtrente hundene Svendsen viser til er såkalte «løs på drevet halsende hunder» som i praksis vil si at hundene slippes løs fra båndene sine.

Grunnen til at dette ikke er tillatt ved jakt på bjørn i Norge, er en paragraf i viltloven.

Tidligere i sommer åpnet imidlertid Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland for et forsøksprosjekt med bruk av drivende hunder under er skadefellingsforsøk i Saltdal.

Svendsen mener det nå er på tide å gjøre noen permanente grep for å få jakten mer effektiv.

– Vi har forståelse for at direktoratet tenker på dyrevelferden, men argumentene de bruker er litt merkelige. Vi registrerer at det felles mange bjørn med bruk av slike hunder i Sverige, og ser ikke de helt store problemene ved å tillate det samme i Norge, sier han.

Viltkonsulenten etterlyser også initiativ fra grunneierne, som til syvende og sist har jaktretten og må si ja til at det jaktes på bjørn på deres område.

– Bjørnen beveger seg over store områder, og det er kort vei mellom dalførene. Det er derfor viktig at også grunneierne organiserer seg, slik at det kan jaktes der bjørnen er, og ikke der man ønsker at den skal være. Det vil også bidra til å gjøre jakten mye mer effektiv, avslutter han.

(se bilder fra bjørnejakta i Saltdal tidligere i sommer under)


Strengt regelverk

Seksjonsleder Terje Bø hos Miljødirektoratet forteller at jakt på bjørn reguleres av et strengt regelverk.

Han har ingen tanker hvorvidt det er mulig å gjøre dagens jakt på bjørn mer effektiv, men forteller at direktoratet vurderer muligheten for å åpne for bruk av drivende hund.

– Vi holder på med et forsøk nå hvor vi ser på forskjeller mellom bruk av tradisjonelle hunder og drivende hunder som da vil være grunnlaget for å eventuelt foreslå endringer i dagens norske lovverk, sier han.

Er norske jegere kompetente nok?

– De jegerne vi har i Norge er minst like gode som de vi har i Sverige. Men svenskene har en fordel fordi de har flere bjørn. Dermed får de også mer erfaring, avslutter han.

– Mange bønder er på kanten av stupet

Tilbake i Hattfjelldal sliter bøndene i området tungt, og mange som driver i næringa står overfor store utfordringer i forhold til den videre driften.

– Enkelte står på kanten av stupet nå og har snart ikke nok dyr nok til å vedlikeholde egen besetning. Situasjonen er dramatisk for mange, fortalte Laila Hoff, leder for det lokale saue- og geitelaget, tidligere i sommer.

Og situasjonen i Hattfjelldal er ikke unik - også varaordfører i Saltdal, Siv Mossleth, mener beitenæringa står overfor store utfordringer, og at rovdyrskadene er en fare for liv og helse hos matprodusenter som henter råvarene fra fjellbeiter.

– Den psykiske belastningen er umenneskelig å bære, men jeg håper gårdbrukere og reineiere holder ut. Sjølberginga i Norge er nå nede på 40 prosent, og vi trenger beitenæringa, konstaterte hun i en pressemelding for en måned siden.

Både Mossleth og Hoff skulle gjerne sett at regelverket ble revidert.

– På generelt grunnlag mener jeg at alle tilgjengelige hjelpemidler skulle vært tillatt under et skadefellingsforsøk. Bjørnen er rask og vanskelig å spore, og det at det for eksempel ikke er lov til å bruke drivende hunder, vanskeliggjør ting unødvendig, mener Hoff.

Laila Hoff

PÅ KANTEN AV STUPET: Laila Hoff er leder i det lokale saue- og geitelaget i Hattfjelldal, og forteller at mange bønder står på kanten av stupet. Hun er skeptisk til begrensningene som ligger dagens bjørnejakt.

Foto: Laila Hoff

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.