Fredag i forrige uke var store deler av Nord-Norge uten strøm i halvannen time. Det ble svart i nesten alle hus i Narvik, Harstad, Tromsø, Nordreisa, Alta, Lakselv og Kautokeino, etter at Statnetts transformatorstasjon i Skjomen fikk skader i vinden.
Feilen ble først rettet i 23-tida fredags kveld. Men da hadde alle allerede fått strømmen tilbake fordi Statnett oppregulerte vannkraft og gasskraft, og sendte stømmen til kraftnettet. Slike feil er vanskelig å gardere seg mot, sier kommunikasjonssjef i Statnett region nord, Berit Erdal.
- Les også:
– Feil kan man aldri gardere seg mot, men det er viktig å ha tiltak som kan iverksettes når feil oppstår. For eksempel at man har andre ledningsnett å sende strømmen gjennom, dersom en ledning går ned. Det hadde vi sist uke, men vi klarte ikke å sende nok strøm nordover, og det er derfor vi måtte kople ut noen områder.
– Hvordan kan så store deler av Nord-Norge bli slått ut med feil på bare en stasjon?
– Ofoten stasjon er veldig viktig for Nord-Norge. Vi har bare en høyspentlinje på 420 kV der i dag. Dette er hovedledningen til resten av Nord-Norge og det er den som frakter mest strøm nordover.
Sårbart i lang tid fremover
Nordland er en stor produsent av kraft og sender mye av kraften nordover til Troms og Finnmark. Mesteparten av denne kraften går via den ene høyspentlinjen mellom Ofoten og Balsfjord. Dermed vil store deler av Nord-Norge fortsatt være avhengig av at denne linjen fungerer.
Norges Vassdrags -og Energidirektorat (NVE) innrømmer at dette er en sårbar del av kraftforsyningen.
– Vi mener at forsyningssikkerheten i Nord-Norge er sårbar, og det er derfor vi har gitt konsesjon til å bygge en ny linje mellom Ofoten og Balsfjord og helt til Hammerfest. Vi mener at forsyningssikkerheten vil bli tilfredsstillende når den nye linja kommer på plass, men det er ikke før i 2017, sier Vegard Willumsen, seksjonssjef i nettseksjonen i NVE.
Også i Statnett er man bekymret for dagens situasjon.
– I perioder så er forsyningssikkerheten anstrengt i Nord-Norge, spesielt i kuldeperioder om vinteren. Og dersom linja fra Skjomen til Balsfjord skulle falle ut, så har vi en vanskelig situasjon, sier Erdal til NRK.no
- Les også:
Skal styrke kraftforsyningen
Statnett har nå fått konsesjon på å bygge en ny linje fra Ofoten transformatorstasjon i Skjomen til Balsfjord i Troms og videre til Hammerfest i Finnmark. Den nye linjen skal til dels gå parallelt med den gamle linja, og er planlagt ferdig i 2017. Erdal tror at forsyningssikkerheten vil bli betraktelig bedre når den nye linja er på plass.
– Vi ville nok vært betraktelig raskere på plass om vi hadde hatt den nye linjen klar. Men den er altså ikke ferdig før i 2017, sier hun.
Likevel er det også andre steder i Nord-Norge hvor forsyningssikkerheten er uklar.
– Dette er den store flaskehalsen, men også ut mot Lofoten og Vesterålen er det noen forsyningsproblemer. Det vil ikke denne linja hjelpe på, men det er absolutt den viktigste å få på plass, sier Willumsen.
- Les også:
– Hvorfor er det så vanskelig å sikre god kraftforsyning i Nord-Norge?
– Det er et stort område med spredt befolkning og få muligheter for å regulere kraftproduksjonen. Vi må ha linjer som kan forsyne området med kraft sørfra, det er de største utfordringene, sier han.
Finland og vind reddet Nord-Norge
Selv om det var sterk vind som slo ut transformatorstasjonen i Ofoten, var det også vinden som hjalp strømløse nordlendinger like etterpå.
– Vindkraften spilte en viktig rolle denne gangen. Selv om det var vinden som slo oss ut, så var den likevel på vår side i dette tilfellet. Vi fikk rundt 100MW ekstra kraft fra vindparkene i Nordland, Troms og Finnmark. Så vi ser at jo flere vindkraftverk vi får på plass i regionen, jo sikrere blir forsyningen, sier kommunikasjonssjef i Statnett region nord, Berit Erdal.
- Les også:
Nord-Norge er en prioritert del for Statnett fremover.
– Vi må øke kapasiteten nordover, ettersom vi har økt forbruksvekst i Nord-Norge. Det er jo både befolkningsvekst og industrivekst, så derfor er det ekstra gunstig at vi får etablert flere vindkraftverk i Nord-Norge. Det vil hjelpe veldig, sier Erdal.
I tillegg kan mørklagte nordlendinger også sende en takk over grensen til Finland.
– Vi har også en ringforbindelse via Sverige og Finland. Det var faktisk perioder på fredag hvor hele Nord-Norge ble forsynt via Finland, avslutter Erdal.