Hopp til innhold

– Miljøforbedringene er gjort der de er enklest, ikke viktigst

Norge har gjort mye for å kutte i egne utslipp. Men utviklingen går for sakte, mener miljøbevegelsen.

Ku på beite

KLIMAKUTT: Rasmus Hansson i MDG mener Norge har vært flinke til å kutte i «tradisjonell» forurensning - som eksempelvis landbruk (bildet), men at man har sett en annen vei der miljøtiltak rammer politiske sterke interesser.

Foto: Frank May / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima
Jon Bjartnes i WWF Norge

Klimaleder Jon Bjartnes i WWF Norge.

Foto: WWF-Norge / Ivan Tostrup

I den nylig oppdaterte Climate Change Performance Index, som årlig rangerer ulike lands klimainnsats, er Norge nå helt nede på 36. plass - fire plasser lengre ned sammenlignet med i fjor. Noe av årsaken er at Norge totalt sett har hatt en økning i utslipp siden 1990.

Klimaleder Jon Bjartnes i WWF mener utviklingen går for sakte.

– Norges klimamål for 2020 er 30 prosent utslippsreduksjon fra 1990, der om lag to tredeler skal tas hjemme. Miljødirektoratet har sagt at hvis vi ikke innfører nye tiltak, vil målet sprekke med åtte millioner tonn. Det ville være en skam.

– Typisk norsk

Bjartnes mener ansvaret er pent fordelt på skiftende regjeringer.

– Den vi har nå er ikke noe unntak. Rett før klimatoppmøtet i Paris fant statsminister Erna Solberg tiden inne til å «bekrefte» i et VG-intervju at målene fra Stortingets klimaforlik kan ryke.

Det er helt typisk for norsk klimapolitikk at man vedtar høye mål langt fram i tid, for deretter å gjøre for lite og så gi opp når fristen begynner å nærme seg, mener Bjartnes.

– Norge blir mer eksponert

Han får støtte fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.

Foto: Syver Gustavo Svensrud / NRK

– Norge er blitt et rent og grønt land, i stor grad fordi vi er få, rike og har mye plass. Det er samtidig klart at mye av miljøforbedringene er gjort der de er enklest, ikke der de er viktigst. Det politiske flertallet vil ikke gjøre nødvendige prioriteringer og ta konfrontasjoner som kan koste politisk.

Hansson mener Norge siden 1990 har vært veldig god til å kutte i «tradisjonell» forurensning - som industri, avfall og landbruk, men at man har sett en annen vei der miljøtiltak rammer politisk sterke interesser. Han peker på oppdrettsindustrien og klimagassutslipp fra transport og petroleumsvirksomhet som eksempler.

– Norsk miljøvern vil stagnere nå når de lette tiltakene er «brukt opp», hvis det politiske flertallet fortsatt viker tilbake for de tyngre takene.

– Hvor viktig er den norske klimainnsatsen sett fra et internasjonalt ståsted?

Folk er ikke dumme - de merker seg at det rike landet Norge fortsatt lar være å kutte i egne utslipp og i stedet forsøker å bruke oljepenger til å kjøpe utslippskutt hos andre.

Rasmus Hansson / Miljøpartiet De Grønne

– Ikke flaut

Klimapolitisk talsmann i Frp, Oskar Grimstad, er enig i at Norge har en jobb å gjøre når det gjelder oljesektoren og samferdselssektoren, men peker på at man har klart å stabilisere utslippene her de siste årene.

– Er det ikke litt flaut at Norge henger etter?

– Nei. Vi har synliggjort både evne og vilje til å gjennomføre gode tiltak. Vi har fått verdens største elbil park. Vi har etablert bymiljøavtaler. Vi har forsterket det grønne skiftet i skipsfarten. Enova har også fått økt sine bevilgninger til å gjennomføre miljøtiltak både privat og innen næringslivet.

Fornybar energi

FORNYBAR ENERGI: Vindmøller på industriområdet Valsneset i solnedgang.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix