– Dobling av norsk kyllingproduksjon er direkte miljøfiendtlig

Regjeringen sammen med Venstre vil doble størrelsen på kyllingproduksjon ved å åpne opp for at hver bonde kan øke fra 140.000 til 280.000 kyllinger per år. Mens Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund er positiv til de varslede endringene, er Norges Bondelag kritisk. En av årsakene til motstanden er økt import av kraftfôr.

– Det er meget betenkelig. Dette handler om en produksjon basert på lånte fjær av import av kraftfôr fra Brasil og Argentina, sier leder Bernt Skarstad i Nordland Bondelag.

Kyllingproduksjon er allerede den mest lønnsomme delen av norsk landbruk. Men det er også en av de minst miljøvennlige fordi kyllingene kun eter kraftfôr av importert korn og soya.

– Usolidarisk

– De burde ha styrt dette mot beitenæringen. En kjøttproduksjon basert på beiteressurser er den mest bærekraftige, sier Skarstad.

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er helt enig.

– Det er langt mer miljøvennlig at dyr spiser gress som vi mennesker ikke kan nyttiggjøre oss av, enn at vi baserer kjøttproduksjonen vår på kraftfôr og import av soya, som er med på å ødelegge regnskogen, sier han til NRK.no.

Han mener satsingen er usolidarisk og lite miljøvennlig.

– Vi burde i stedet ha satset på mer produksjon av frukt og grønt i Norge. Det kjøttet vi skal ha bør vi basere på gress og andre utmarksressurser. En god del av kraftforet kommer fra deler av verden som kunne hatt bedre bruk for kornet, i stedet for at vi putter det i kylling og gris her hjemme.

• Les også: Listhaug vil la bøndene produsere mer kylling
• Les også: 1350 millioner skiller bøndene og staten
• Les også: Listhaug lar bøndene doble produksjonen

– Mer industripreget

Bakgrunnen for dagens produksjonsstørrelse på 140.000 kyllinger er et mål om å hindre industriproduksjon og sikre bærekraftig produksjon.

– Store mengder dyr per enhet vil føre til økt smittepress og medisinforbruk slik vi ser i resten av Europa. Den norske modellen har gjort at Norge har lavest antibiotikaforbruk i Europa. Et land som Italia over 30 ganger så mye antibiotika pr. produsert kg kjøtt. Regjeringen er her i utakt med forbrukerne som ønsker miljøvennlig og trygg matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke til NRK.no.

Med den norske modellen for kyllingproduksjon legges det opp til å kombinere denne med annen jordbruksvirksomhet.

– Dette er viktig for å sikre en god utnyttelse av husdyrgjødsla og unngå forurensning, påpeker Bjørke.

Dagens regelverk forutsetter at bonden disponerer 320 dekar jord for å kunne utnytte gjødsla på forsvarlig vis. Det arealet er større enn det et gjennomsnittsbruk disponerer allerede i dag. De nye konsesjonsgrensene vil øke behovet for spredeareal til 640 dekar. Endringen fører til mer transport av gjødsel og øker risikoen for forurensning av vassdrag.

– Målet for regjeringen bør være å sikre den standarden Norge har i dag og ikke svekke denne, sier Bjørke.

KrF og Sp kritisk

KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal er heller ikke begeistret for regjeringens kyllingplaner. Hun frykter at en dobling av antallet slaktekyllinger vil gå på dyrehelsen løs.

I 2012 gjennomførte Mattilsynet et kontroll av 152 kyllingbesetninger over hele landet, som tilsvarer en firedel av produksjonen i Norge. I hele 102 av disse avdekket de alvorlige avvik fra regelverket. Mattilsynet påpekte at slaktekyllingnæringen har vokst raskt i mange år og at det er krevende å ivareta velferden for dyr som vokser så mye så raskt som slaktekylling.

Den oppnår en slaktevekt på 1-1,2 kilo 34–40 dager etter klekkingen.

– Vi er ikke motstandere av å øke grensene for kyllingproduksjon, men mener nok at Venstre og regjeringspartiene her har tatt for mye Møllers tran, sier Hjemdal til NTB.

• Les også: Bønder i kø for å begynne med kylling

Dersom landbruksministeren hadde moderert seg og ikke økt grensene så mye som hun nå gjør, ville KrF også ha støttet endringene.

– Vi mener grensen burde gå ved ett årsverk, sier Hjemdal. Det vil si rundt regnet 250.000 slaktekyllinger.